Jeg hadde barn, men jeg “mistet” ham…

Instagram: sigurdstorm

 

 

Sorgen vare endeløs, men jeg var bare nødt ti å leve videre… Det har kommet mange spørsmål til meg de siste dagene og foruten kritikken i innlegget 01.03.17   http://sigurdstorm.blogg.no/1488469751_q.html    har alt vært positivt. Noen spør hvor forberedt jeg er på å få et barn!

Dette er min personlige og lidende historie.

Jeg stod og tapetserte i det nye hjemmet mitt i Gabelsgate på Frogner høsten 2008 da tlf. ringte… Det var en eldre mann, en mann jeg en gang hadde kjent gjennom en jobbsammenheng. Mannen hadde nå plukket meg opp etter en reportasje jeg hadde i et blad. Samtalen lød slik: “Sigurd, jeg  har fått barn med en kvinne, men hun er ikke i stand til å ta vare på den lille. Ingen i min familie kan hjelpe meg. Nå er jeg over 60 år, jeg lever ikke evig og du kan ikke få barn” Det smalt inni meg. Det hvite tapetet med sølvroser jeg stod med i hånden fikk plutselig et helt annet utseende etter denne samtalen. Var jeg klar for et barn…?

Storken kom bokstavligtalt til meg og plutselig stod jeg halve måneden med den nydelige lille babyen og bleieskift. Han hadde en biologisk Pappa og nå fikk han i tillegg min samboer (samboer på denne tiden ) og meg. Min familie har i alle år sagt mor og far, så det ble naturlig at han fikk kalle meg far og alle synes dette var så hyggelig.

Jeg elsket den lille gutten. Jeg ble valgt til å være hans far i fremtiden. Hans biologiske pappa nærmet seg 70 år, så det var naturlig at omsorgen gikk over til meg på sikt og dette var både barnevernet og advokat klar over. Kontrakt ble skrevet ut og alt skulle være i skjønneste orden. Jeg hadde ham i 6 år og han var elsket av hele min familie., Mine to søstre, min Mor og ikke minst min Far (som dessverre døde av kreft i 2010). Han var veldig glad i min storesøsters barn- dette ble hans “kusiner”. I tillegg kalte min mor for mommo, da hans “kusiner” også gjorde det samme. Jeg hadde blitt far og jeg elsket det!

Men jeg skulle miste ham…

 

 

Jeg flyttet fra Frogner til Grønland for å være et stenkast fra guttens barneskole. Hans biologiske pappa bodde i denne bydelen. Jeg snudde opp ned på livet mitt, så skjedde det ingen hadde forventet. Det dukket opp en situasjon som gjorde at selve pappaen ikke kunne delta i omsorgen lenger, han var blitt eldre. Nå skulle omsorgen gå over til meg. Til tross for et strålende forhold og samarbeid, mente plutselig Barnevernet at gutten skulle ha en ny familie med en mor og en far! Jeg klarer ikke å gå inn på detaljer og det blir for personlig i forhold til beskyttelse av flere personer, men barnevernet var grusomme. De tok ham fra meg. De tok ham fra de han kjente best, fra de han var mest glade i. Jeg spurte Barnevernet på et tidspunkt om de var imot meg som homofil. De svarte:” Det vil vi ikke svare på”… Alle instanser rundt ville at jeg skulle ha gutten, inkludert hans egen biologiske familie, men jeg mistet ham…

Jeg vet at gutten har det fint og det gleder meg. Han fikk en ny familie med en mor, far og en søster, en fin familie.

Jeg vet hva jeg går til og ønsker et barn mer enn noe… ❤

Dette har gitt meg mye sorg og smerte. Jeg vet ikke om det har kommet noe godt ut av det, men jeg gråter lett når jeg ser andres sorg. Noen ganger når folk forteller meg hva de synes om meg, blir jeg så glad, men jeg tenker- de skulle sett hvordan det så ut på innsiden min… 

 

Slik begynte letingen etter en mor til mitt barn. Innlegget fra 19.02.17. http://sigurdstorm.blogg.no/1487519145_y.html

23 kommentarer
    1. Å herregud, noe så trist og vondt, både for deg og gutten. Kjenner jeg blir så sint og trist når jeg leser om en liten gutt som mister de han lever med og er glad i. Hvordan klarer mennesker å gjøre sånt? Det er fryktelig vondt for barn å bli fratatt sine omsorgspersoner. Jeg kan forstå at dette var forferdelig for deg, men enda verre for gutten din. Det skulle vært omfattende etiske tester som man måtte gå gjennom for å jobbe i barnevernet. Det gjør mye bra, men jammen gjør de mye grusomt også. Lykke til med prosessen du nå er i, jeg ønsker virkelig at det får et lykkelig utfall.

    2. Jeg har tenkt mye på ham og lurt på “hvor” han har blitt av. Jeg har jo ikke snakket med deg på noen år nå. Så trist at det ble slik:( Selv om ingen barn kan erstatte et barn som er elsket og savnet, håper jeg du får oppleve farslykken igjen, Sigurd <3

    3. Det er mye barnevernet ikke skjønner og tror. Men å dømme andre Pga legning har vel ikke barnevernet noe med.trodde de skulle se hvor trygt det skulle være for et barn og leve ikke dømme etter hva andres legning er.trist for barnet og deg.dette gjorde med trist og ikke minst forbanna med tanke på barne “vernet”

    4. Jeg forstår deg veldig godt. Har selv blitt fra tatt min datter som nå er blitt 14 år. Blir sint og lei meg på dine vegne. Ikke noe kjekt å miste det kjæreste man har. Håper indelig du får ønske ditt oppfylt. Øsker deg lykke til med prossesen du er i! 😘

    5. Hei! Hva kan jeg si? Jeg ble rørt, opprørt og berørt av det du skriver, det du har opplevd. Jeg skal ikke gå inn på egne opplevelser og erfaringer, kun si at jeg har erfaringer som gjør at jeg forstår og føler med deg. Som svært mange mennesker, lar nok menneskene i barnevernet seg også styre av fordommer, som igjen styres av frykt, frykt for det som er annerledes, frykt for det man ikke kjenner og forstår. Hjertet lukkes og man beslutter kun utifra ytre faktorer. Men det aller viktigste for et barn er å føle seg ønsket og elsket, føle tilhørighet. Ytre faktorer betyr mindre så lenge disse er fredfulle og trygge. Det er synd at de som er satt til å ivareta barn ikke ser ut til å ta det på alvor, kanskje ikke forstår konseptet kjærlighet? “Love is all you need” ~ for noen en klisje, men like fullt en universell sannhet. Hell og lykke ønskes deg og dine❣

    6. Hei Sigurd
      Takk for sist. Dette er så trist å lese. Jeg kan ikke forstå hvordan barnevernet her har løst en situasjon og hvilke kriterier de har brukt for å gå frem slik de har gjort – og ikke minst er det skapt emosjonell traume om ikke bare hos deg, men også mest sannsynlig for barnet som blir revet vekk fra trygge og kjente omgivelser. Ganske motstridende i forhold til hva de egentlig står for. Stå på Sigurd. Du har og går gjennom en ganske tung prosess. Aldri gi opp! Hell og lykke!

    7. Selvfølgelig, barnet ble ikke spurt …
      Den mest store problemet med norsk barnevern.
      De er 1000% sikker på om det beste for barnet ikke å spørre barnet selv i det hele tatt.

    8. Nei, gud bedre meg vel. Trodde virkelig Norge var kommet lenger i dag.
      Dette er jo mildt sagt grovt på alle måter.
      Jeg har ikke ord. Jeg som aldri går tom for ord.
      Fint at gutten har det bra der han er i dag. Men det er så absolutt ikke greit at han ble flyttet i utgangspunktet.
      Håper du finner henne som vil bære fram ditt barn. Og at det er ei med god match som du kan stole på og som skjønner helt hva det er snakk om.
      Er sikker på at du vil være den beste pappa. Masse lykke til ❤❤❤

    9. Husker godt du fortalte om gutten din og hvor mye du satt pris på han, og hvordan du strålte når du snakket! Den lille kose kroken du hadde laget ved trappen og der krakken sto hvor han kunne lese. Det var ikke så lenge vi snakket sammen men det var han som var i fokus <3 unner deg alt godt og håper virkelig du finner en som kan bære frem barnet for deg. du vil bli en helt enestående pappa og barnet vil nok ha mer enn det noen gang kunne trenge 🙂 Lykke til vennen <3
      stor klem fra Wendy

    10. Hei Storm.
      Jeg leser ikke bloggen din til vanlige, men fant dette innlegget på en venns side.
      Sorgen over dette tapet greier jeg ikke å sette meg inn i, barnløs som jeg er. Men å miste noe som har vært en del av livet ditt i 6 år og som skulle være med deg resten av ditt liv, må bare være helt jævelig. Eneste ord jeg har er at du har fått være med å forme dette lille mennesket i de første viktige leveårene. Det du har gitt tar han med seg inn i sitt nye liv. Det kan ingen ta fra deg. Og du kommer alltid til å bære han med deg videre i 💖 ditt.

    11. Dette var veldig trist å høre. Barnevernet gjør så mye feil. Du har all min sympati <3 Stor hjerteklem.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg