Tv 2. kl 17:30 og utover kvelden Jeg ble bundet. Jeg hørte de knuste ting og at de lette etter “det rommet jeg lå i…”
They said it was the fire department when they called ... Do not open the door for someone if you do not see flames !!! Here is the tv case: http://www.tv2.no/a/8991729/
Natt til i dag opplevde jeg marerittet jeg ikke unner noen. Tv 2. nyhetskanalen utover kvelden, mer utfyllende nyheter kl 21
Det er ikke alltid lett for journalister å fange opp alt, når selv den fornærmede ikke klarer å tenke klart.
Jet ble kjørt til lege kort tid etter hendelsen. Der tok de diverse bilder og prøver. Jeg ville ikke være på sykehus over natten, selv om jeg ble tilbudt politibeskyttelse.
Foreløpig er fremdeles noe uklart for meg, så jeg kommer med historien senere.
Jeg er umåtelig takknemlig for alle tilbakemelding ❤
Ikke åpne døren for noen, dersom du ikke ser flammer!-, uansett hva de sier!
Normalt sett har jeg ikke sorte elementer i dette rommet. Den sorte stolen hører egentlig hjemme i et annet rom.
Krystall-tinen kjøpte jeg forleden i en antikvitet forretnig da jeg var på et oppdrag i Bergen
På det sorte brettet har jeg for anledningen lagt et løvehode
Krystall-Kandelaberne har jeg med meg fra jeg var liten og de sylskarpe spirene minner meg altid om ishakken Sharon Stone bruker i Basic Instinct. Jeg har stadig holdt på å stikke ut øynene, når jeg i mørket blåser ut lysene, 😬 men det har heldigvis til nå gått bra :))
Hos legen: Jeg er ikke redd for å gå til lege eller tannlege, men å vente på resultatet fra blodprøver, tror jeg flere av oss har følt på… JEG TROR JEG SKAL DØ, hver gang!
På lege kontoret: På siden Sitter det en filmskaper og filmer til en mulig dokumentar. Legen min er skikkelig kul! Hun tar bloggen og hele greia med et stort smil. Vi skulle nesten hatt en flaske vin her :))
I situasjonene jeg befinner meg nå, er det viktig å vite at jeg er frisk, dersom man skal prøve å få barn. Derfor tar jeg alle kjønn-sykdomstester pluss litt til. Man overlever jo i dag om en slik prøve skulle være positiv, men jeg har ikke vært smittet av noe tidligere, er jo ganske ordentlig, så får satse på at det går fint nå også 😊
I følge legen min har jeg ingen grunn til bekymring dersom jeg har fortalt henne sannheten. – og det har jeg vel, for så langt nede i flaska at jeg ikke husker hva jeg har gjort, har jeg vell ikke vært… Jo det var en gang, men da våknet jeg opp med Wenche Foss ved siden av meg.. 🙈
..Wenche Foss “statuen på Nasjonalteateret” 😂
FULL FOTOGRAF??? – PÅ LABBEN
Her tars blodprøvene. Må innrømme jeg synes det er utrolig interessant å se disse rørene bli fylt opp en etter en det.
Men… man skulle nesten tro fotografen var på en liten snurr… hun var ikke helt i vater…Så dersom du tror at skapet i bakgrunnen er skjevt tar du feil. I dette bildet er det faktisk bare jeg som er skjev! og skapet er jeg forresten ute av for lengst! 😂… 😉
Annenhver gang… Jeg tror at jeg fremover komme til å skrive om personlige erfaringer og prosessen jeg nå er inne i når det kommer til å få barn. Selvfølgelig fortsetter jeg med interiør-ideene mine, jeg er jo tross alt interiørarkitekt. Det vil komme på ulike dager. Vi alle har historier som som påvirker hverandre:) Tusen takk for all støtte 🙂
GLASSMONTEREN
Det blir straks kjedelig dersom man plasserer en vase mellom to kandelabere. Dette har vært gjort siden tidenes morgen og er selvfølgelig alltid klassisk og vakkert. Det er ikke slik at jeg alltid unngår den klassiske vrien, men jeg synes ofte de uventede objektene skaper en annen stemning!
Her har jeg plassert en spesiell samler-Barbie i en glassmonter med en lys-slynge
Dette rommet har rosetapetet jeg nevnte i innlegget mitt fra i går
Over et speil har jeg hengt mine sølv-roser. Stukkaturen jeg la i dette rommet har blomsterranke og sløyfer.
Husk at alt av materialer, interiør og utstyr til bolig, kan bestilles gjennom meg 🙂
I går beskrev jeg en av de store sorgene i livet mitt. I prosessen før det skjedde, ville jeg flytte til bydelen der den lille gutten skulle begynte på skole, men jeg “mistet” ham så nå betød det ekstra mye at stuen jeg hadde skulle skapes på nytt, i den nye leiligheten. Den tryggheten trengte jeg!
FØR: Stuen på Frogner
Mine barndoms leker følger meg gjennom hele året og jeg bytter ut farver og temaer hele tiden
Takhøyden var 320 cm i denne leiligheten
ETTER: Stuen på Tøyen/ Grønland
Takhøyden her er 310. Det er en sjelden takhøyde i dette strøket som opprinnelig var et arbeiderstrøk. Jeg satte opp en rosett som lignet den fra Frogner 🙂
At dette rommet ble identisk den forrige stuen, gjorde at jeg kunne føle meg enda mer hjemme, de gangene jeg sank sammen i sorg
Alt ble gjort av meg. Jeg pigget ned og bygde opp alt rundt meg. Her er jeg i gang med å sette opp rosetter
Her sager jeg ut større åpninger mellom stuene. Jeg hadde med meg de doble fløy-dørene fra den forrige leiligheten som jeg monterte inn i den nye leiligheten!
I full gang!
Før jeg fant leiligheten:
På Finn.no jaktet jeg kun etter en leilighet på Kampen. Dessverre viste det seg at leilighetene her var små. Jeg ble nødt til å titte litt rundt i bydelen, de var likevel mindre enn på Frogner. Jeg var nødt til å ha plass til han lille, hele livet mitt, julen min… 🙂 og ikke minst meg selv i dette hjemmet.
Annonsen lød slik: Botanisk have. – Jeg visste ikke hvor det var…
Leiligheten var mindre enn den jeg hadde, men jeg fant ingen større på kartet i nærheten av der jeg lette…
Jeg tok drosje til visningen. Leiligheten var ikke bra, men den hadde potensialet jeg så etter så jeg la inn bud der og da, denne leiligheten skulle jeg ha! Etter visningen ville jeg orientere meg i området, så jeg spurte megleren hvor jeg kunne gå til nærmeste
T-bane stopp. Gå rett ned der, svarte megleren. “Der ligger Grønland stasjon”. HVA, tekte jeg, “GRØNLAND”…? Jeg skjønte simpelthen ikke hvor jeg var, men det spilte liten rolle! Jeg endret gjerne hele livet for den lille gutten.
I prosessen da jeg rev og bygget opp leiligheten på nytt, “mistet” jeg gutten. Nå ble det spesielt viktig for meg å skape et rom i det nye hjemmet som var identisk stuen fra den forrige leiligheten. Jeg trengte denne tryggheten rundt meg. Ikke bare hadde jeg flyttet, jeg hadde gått ut av forholdet jeg hadde hatt over mange år – og ble skilt. I tillegg hadde jeg mistet faren min av kreft og nå mistet den lille gutten jeg hadde hatt fra han var baby til han ble 6 år. Jeg befant meg plutselig i et vrak av en leilighet, jeg frivillig hadde kjøpt og selv var jeg et enda større vrak…
Jeg kommer fra den andre siden av byen og trivdes godt der, så det var nok litt rart at jeg flyttet over hit, når jeg nærmet meg 40 år. Folk undret veldig på hva jeg drev med. Jeg snudde opp ned på alt, men jeg overlevde det… 🙂
Sorgen vare endeløs, men jeg var bare nødt ti å leve videre… Det har kommet mange spørsmål til meg de siste dagene og foruten kritikken i innlegget 01.03.17 http://sigurdstorm.blogg.no/1488469751_q.html har alt vært positivt. Noen spør hvor forberedt jeg er på å få et barn!
Dette er min personlige og lidende historie.
Jeg stod og tapetserte i det nye hjemmet mitt i Gabelsgate på Frogner høsten 2008 da tlf. ringte… Det var en eldre mann, en mann jeg en gang hadde kjent gjennom en jobbsammenheng. Mannen hadde nå plukket meg opp etter en reportasje jeg hadde i et blad. Samtalen lød slik: “Sigurd, jeg har fått barn med en kvinne, men hun er ikke i stand til å ta vare på den lille. Ingen i min familie kan hjelpe meg. Nå er jeg over 60 år, jeg lever ikke evig og du kan ikke få barn” Det smalt inni meg. Det hvite tapetet med sølvroser jeg stod med i hånden fikk plutselig et helt annet utseende etter denne samtalen. Var jeg klar for et barn…?
Storken kom bokstavligtalt til meg og plutselig stod jeg halve måneden med den nydelige lille babyen og bleieskift. Han hadde en biologisk Pappa og nå fikk han i tillegg min samboer (samboer på denne tiden ) og meg. Min familie har i alle år sagt mor og far, så det ble naturlig at han fikk kalle meg far og alle synes dette var så hyggelig.
Jeg elsket den lille gutten. Jeg ble valgt til å være hans far i fremtiden. Hans biologiske pappa nærmet seg 70 år, så det var naturlig at omsorgen gikk over til meg på sikt og dette var både barnevernet og advokat klar over. Kontrakt ble skrevet ut og alt skulle være i skjønneste orden. Jeg hadde ham i 6 år og han var elsket av hele min familie., Mine to søstre, min Mor og ikke minst min Far (som dessverre døde av kreft i 2010). Han var veldig glad i min storesøsters barn- dette ble hans “kusiner”. I tillegg kalte min mor for mommo, da hans “kusiner” også gjorde det samme. Jeg hadde blitt far og jeg elsket det!
Men jeg skulle miste ham…
Jeg flyttet fra Frogner til Grønland for å være et stenkast fra guttens barneskole. Hans biologiske pappa bodde i denne bydelen. Jeg snudde opp ned på livet mitt, så skjedde det ingen hadde forventet. Det dukket opp en situasjon som gjorde at selve pappaen ikke kunne delta i omsorgen lenger, han var blitt eldre. Nå skulle omsorgen gå over til meg. Til tross for et strålende forhold og samarbeid, mente plutselig Barnevernet at gutten skulle ha en ny familie med en mor og en far! Jeg klarer ikke å gå inn på detaljer og det blir for personlig i forhold til beskyttelse av flere personer, men barnevernet var grusomme. De tok ham fra meg. De tok ham fra de han kjente best, fra de han var mest glade i. Jeg spurte Barnevernet på et tidspunkt om de var imot meg som homofil. De svarte:” Det vil vi ikke svare på”… Alle instanser rundt ville at jeg skulle ha gutten, inkludert hans egen biologiske familie, men jeg mistet ham…
Jeg vet at gutten har det fint og det gleder meg. Han fikk en ny familie med en mor, far og en søster, en fin familie.
Jeg vet hva jeg går til og ønsker et barn mer enn noe… ❤
Dette har gitt meg mye sorg og smerte. Jeg vet ikke om det har kommet noe godt ut av det, men jeg gråter lett når jeg ser andres sorg. Noen ganger når folk forteller meg hva de synes om meg, blir jeg så glad, men jeg tenker- de skulle sett hvordan det så ut på innsiden min…
Utdrag fra Facebook. (Alt ligger der fremdeles. Jeg fjerner ikke negativ omtale)
Til dere som svarte på kommentarene hennes, vil jeg takke igjen! Dere er fine folk jeg virkelig setter pris på! 🙂 Jeg forventer ikke at man skal være enige med meg i alt jeg sier og gjør, det må jeg bare ha sagt! 🙂
Da jeg satte i gang denne prosessen var det aldri meningen å blogge om det. Jeg gikk bevisst ut og la annonsen her og på Face, men jeg tenkte at det fikk være det! Det viser seg imidlertid at det finnes interesse for situasjonen er det er faktisk en del gutter som følger dette, selv om det kanskje ikke virker slik. Det er faktisk flere av dem som kontakter meg og mener man kan lære av denne prosessen.
Tv har meldt seg, men foreløpig har jeg sagt at dette er en situasjon mellom meg og en kvinne. Resultatet jeg ønsker er et barn ikke nødvendigvis tv. Men dersom hun jeg velger synes det er ok, kan det bli aktuelt å lave noe av det senere, derfor har jeg nå en tv produsent “på slep” som dokumenterer de stegene jeg tar i prosessen.
Mitt i det hele kommer det inn en “hater” som dømmer meg for å være partykonge, og synes jeg må legge om livstilen min osv. Jeg hadde faktisk ventet mer negativt, da jeg strekker meg godt ut av A4 rammen på mange måter både på godt og vondt.
Det er tydelig jeg ser ut som et party-liv for noen, fordi jeg har valgt og for-evige bilder jeg tar med venner her på Face. Var jeg dere ville jeg gjort det samme- hvor er egentlig bildene våre om 10 år…
Uansett. kvinnen som kom inn på Facebook starter med kritikk av meg. Hun gjør det offentlig, så vidt jeg har skjønt har jeg lov å bruke navnet hennes her, men jeg er likevel diskre. Vanligvis svarer jeg ikke på negative kommentarer da dette fungerer som fôr til “hater´ne”.
Men jeg stilte henne 3. spørsmål.
Etter dette haglet det på og hun skrev bl.a at hun var mor til 5 barn. (En kilde har fortalt meg at dette faktisk ikke stemmer!) For meg betyr det lite hvem hun er, men det sier så meget mer om henne. Men hun ble populær hos tv produsenten nettopp fordi man kan undre hvorfor noen kritiserer at jeg laver en slik bursdag. Det kan være aktuelt og intervjue en person som setter i gang slik kritikk i en sånn sammenheng dersom dette ender på tv. (Hun slettet forøvrig seg selv fra min venneliste, etter alle tilbakemeldingene hun fikk av mine fine venner 🙂
Jeg tror ikke et barn vil lide av denne type feiring. En rosa bursdag 🙂 Jeg åpner gjerne skuffen “med det blå i” dersom det skulle bli et barn som ønsker det 🙂
Dette bildet var bl.a. et av de hun tok som eksempel på: DILL DALL:
Vi alle har sett på Svenske HOLLYWOOD FRUER og vi synes det er ganske morsomt med disse damene. En av grunnene til at jeg synes det er interressant er dessverre ikke alltid pga. søte og snille Maria Montazami. Det er en som fasinerer flere av oss mye mer… Det og ikke kunne se seg selv, det og rett og slett ha null selvinnsikt! Det kan være mye bedre underholdning enn “søtt og snilt”. Jeg snakker om Gunilla, kanskje ikke så rart at tv produsenten “plukket opp” hater´n min… 🙂
Ingen heterofil mann jeg kjenner har vurdert eller stilt krav hos sin partner med tanken på hvordan hun skal være dersom de skal ha barn sammen. Jeg tror heller ikke mange heterofile menn går og tenker så utrolig mye på at de vil ha et barn før plutselig kjeresten sier: “Jeg er gravid”. Jeg derimot ønsker det selv! Men når en homofil vil ha barn, ja da skal han rådes mye. Dersom jeg tok alle rådene til meg, ville jeg aldri turt å få et barn! Jeg har nemlig mottatt “smørbrødlister” med kvalifikasjoner kvinnen burde ha dersom jeg skal velge henne!
Dersom man skulle gått etter de kravene flere har sendt meg, på mail, messenger, osv, da hadde ingen av oss VÆRT FØDT! Jeg må le litt 🙂
Da jeg skrev innlegget: “Hvordan vet jeg at jeg har valgt riktig…” så var ikke det nødvendigvis et spørsmål. Først og fremst var det noen tanker rundt mitt innlegg. Men jeg synes det er utrolig hyggelig med engasjementet. Selv om en av damene bl.a. betegnet meg som “Partykongen” m.m. fordi at jeg går i et selskap i ny og ne.. Det kommer jeg forøvrig alltid til å gjøre, hvem gjør ikke det… ? 🙂
De av dere som skrev at det ikke finnes noe mal for hvordan kvinnen bør være, dere er jeg helt enige med 🙂
Jeg håper de fleste av dere fikk barn med en dere var forelsket i og jeg er sikker på at dere har sett at vedkommende dere valgte kunne hatt andre sider som kanskje kunne vært bedre av og til, det samme tenker nok de om deg også, sånn er det jo bare. Så jeg dropper letingen etter Mor Teresa :)))
Jeg skal stole på mavefølelsen som flere av dere beskriver 🙂
Selv har jeg en mor som fikk meg og to søstre og den ene søsteren min har to piker hun er alene med. Hun har barnefar til den eldste og fikk neste mann på Storkklinikken slik at de to har fått gleden av hverandre, uten at det ble for lang avstand i mellom dem. Så det er ikke mangel på råd hjemme 🙂
Å få barn er jo nesten som å vinne i lotto synes jeg 🙂
Min venninne, gode Ingeborg Myhre mor til to nydelig barn uttaler seg:
Jeg synes det er helt nydelig at du vil bli far! Det barnet kommer til å bli verdens heldigste, og få så masse kjærlighet. Dette barnet er ønsket mer enn noe! Du kommer til å gi barnet så masse gode verdier og ose over av din kjærlighet. Jeg heier på deg og ønsker deg all mulig lykke! Heldig er hun som får dele et barn med deg❤det er den største gaven i livet.
Ingeborg Myhre
Ingeborg er en fantastisk person, veldig glad i henne 🙂
