He-man på do! / My Toilet

 

 

For tiden har jeg dekorert toalettet mitt med He-man figurene mine jeg hadde da jeg var liten

 

 

Figurene har vært med meg i over 30 år og jeg blir i skikkelig godt humør når jeg ser de

 

 

En står fremdeles innpakket og en annen er satt i glassmonter

 

 

Det er så viktig for meg og alltid få de gamle minnene til å passe inn i interiøret. Finn frem dine gamle minner og sett de inn i en liten monter eller lignende. Da blir det en liten installasjon som passer inn hvor som helst 😀

 

 

For the time being I have decorated this toilet with the He-man figures, jet when I was small

 

Selv er jeg for skadet / I’m too injured

Jeg håper frykten legger seg

For meg blir ingen ting forandret. I mange år har jeg levd med frykt. Jeg har den med meg uansett hvor jeg er. Jeg vil ikke stå blant mange folk. Jeg vil ikke være i køer og jeg går heller ikke i nærheten av 17. mai toget. På torsdag sa jeg til flere venner at jeg ikke skulle i Pride-toget i år heller. Jeg er redd det kan gå av en bombe. Mange har sagt at jeg må prøve å slappe mer av og få hjelp av en profesjonell. Det kommer ikke til å skje. Det høres sikket rart ut, men jeg «trives» helt greit med å ha det slik. Årsaken har jeg nevnt flere ganger og har utgangspunkt i en hendelse jeg hadde i mitt hjem i 2017. (som jeg nevnte i bloggen i innlegget 25.06.22) Jeg gjør minst mulig ut av frykten og redsel min, jeg prøver kun å blende inn og forsvinne raskt, når det er mengder med folk rundt meg.

Når jeg f.eks. står og venter på en t-bane, går jeg helt inntil veggen. Tanken er alltid at jeg kan bli dyttet ut i sporet, rett før banen kommer.

 

Om en psykolog skulle klare å få disse tankene ut av hodet mitt, blir bare sjansen større for å dø- tenker jeg. Dette har ikke blitt bedre etter lørdagens hendelse. Vi er ikke trygge – så jeg tror jeg bare må ha det slik.

Jeg synes det er veldig vondt at alle de ungdommene som vokser opp nå, med den fine aksepten for det å være annerledes, plutselig må kjenne på den frykten jeg har hatt hele veien. Selv var jeg veldig heldig da jeg vokste opp i et hjem hvor min Mor sa til min Far da jeg bare var 3 år at han måtte regne med at jeg var homofil. Far svarte med sin østerrikske aksent: «Det er fantastisk, da slipper vi å miste ham til en svigerfamilie!». De ville at jeg skulle være slik jeg var fra første stund. Det er derfor ganske ironisk at jeg stadig må være redd for å være meg selv.

Nå er vi flere som er redde, men jeg håper frykten legger seg på sikt. Tid leger sår og hendelser blekner når vi får dem på avstand.

 

I hope the fear subsides For me, nothing changes. For many years I have lived with fear. I carry it with me wherever I am. I do not want to stand among many people. I do not want to be in queues nor do I go near the May 17 train. On Thursday, I told several friends that I was not going on the Pride train this year either. I’m afraid it could go off a bomb.

Many have said that I must try to relax more and get help from a professional. That will not happen. It sounds strange, but I “enjoy” it just fine. I have mentioned the reason several times and it is based on an incident I had in my home in 2017. (as I mentioned in the blog in the post 25.06.22) I make the least of my fears and anxieties, I only try to dazzle and disappear quickly, when there are crowds of people around me. When I e.g. standing and waiting for a subway, I walk right up to the wall. The idea is always that I can be pushed out into the track, just before the track arrives.

If a psychologist were to be able to get these thoughts out of my head, there would only be a greater chance of dying, I think. This has not improved since Saturday’s event. We’re not safe – so I think I just have to feel that way. I think it hurts a lot that all the young people who are growing up now, with the fine acceptance of being different, suddenly have to feel the fear I have had all along. I myself was very lucky when I grew up in a home where my mother told my father when I was only 3 years old that he had to count on me being gay. Dad replied with his Austrian accent: “It’s fantastic, then we will not lose him to a family in laws!”. They wanted me to be the way I was from the first moment. It is therefore quite ironic that I must constantly be afraid of being myself. Now there are more of us who are scared, but I hope the fear subsides in the long run. Time heals wounds and events fade when we get them at a distance.

Det er ironisk/ Ironic.

Bursdagen. min i fjor. Videoen er spilt inn i juni for et år siden da det var pandemi. Nå skulle vi liksom dra ut og møte hverandre, men så smalt det!
Videoen: Et hyggelig minne fra sommer leilighetene min på Grünerløkka i fjor 🙂

 

 

The video was recorded in June one year ago. Now we should go out and meet each other,

But then there was the shooting drama! The video is a noe memory from last year in my summer apartment at Grünerløkka.

Som ild i tørt gress, The New York times ringte meg kort tid etterpå

 

 

 

Jeg hadde blod på capsen og skuddene gitt bare centimetere bak meg. Blodet kom fra en som ble skutt på i det han løp bak meg!

Gårsdagens hendelse har enda ikke gitt meg en skikkelig reaksjon. Hjelp, hva er galt med meg? Jeg gråter når en fugl har brukket en vinge, men nå er jeg helt kald. Er jeg herdet?

Jeg trodde jeg skulle dø, så det første jeg gjorde var å ringe min Mor. Jeg ble oppringt av ulike journalister kun kort tid etterpå. Nyheten og alt på sosiale medier spredde seg raskt over hele kloden. Det gjorde at jeg fikk snakket meg gjennom hendelsen på en veldig fin måte. De spurte detaljert, og jeg er jo en detaljenes mann. En psykolog fortalte meg senere, at dette kan ha vært med på å døyve følelsene mine.

Til The New York times har jeg fortalt at jeg ringte min mor med en gang vi var i sikkerhet… dvs. jeg trodde ikke vi nødvendigvis var i sikkerhet. Jeg tenkte at det kunne være en til blant oss med våpen. Så jeg gikk ned i kjelleren på hotellet og inn en korridor hvor jeg ble sittende i tlf. med min Mor, med lommelykt på.

Det er så utrolig slemt at noen mennesker tror de kan hjelpe samfunnet ved å fjerne andre mennesker. Vi alle elsker å leve. Vi elsker å være her og vi gjør ulike tiltak og gode gjerninger fordi vi vil være på denne jorden lengst mulig! Så skal noen komme og ta fra oss livene våre?  Han kan gjøre hva han vil med sitt eget liv, men ikke ta våre. Vi blir flere og vi blir større!

Gjerningsmannen har sikkert brukt flere dager på å tenke ut hvordan han skulle gjennomføre dette. Han må jo ha skjønt at han ville bli tatt… Nå skal han i norsk fengsel, som er et hotellopphold med utdannelsesmuligheter og diverse og det skal bla. vi homofile betale for…. Dette er helt hinsides. Jeg vil tro han bor i Norge fordi han synes vi har det bra her, da burde han i hvert fall godta hvordan vi lever og har det her! I 2022 har vi lov å elske hvem vi vil og det burde være så enkelt at hele verden snart tenker: Det gylne regel: Vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg! Det er den eneste leveregelen vi trenger for å akseptere hverandre! Så enkelt er det!

 

 

 

 

Lenken til The New York Times: https://www.nytimes.com/2022/06/25/world/europe/norway-shooting-oslo.html?referringSource=articleShare

 

Her i intervju med : Svenska Tidane

Capsen og t-skjorten jeg hadde på, fikk blod på seg fra en av personene som ble skutt mens jeg løp forbi:

 

 

Sammen på åstedet i går med venner. Camilla Håkegård og Mouna Nilssen.

I had blood on my caps and the shots were only inches behind me. The blood came from someone who was shot at as he ran behind me!

Yesterday’s incident has not yet given me a proper reaction. Help, what’s wrong with me? I cry when a bird has broken a wing, but now I am completely cold. Am I hardened? I thought I was going to die, so the first thing I did was call my Mother. I was called by various journalists only a short time later. The news and everything on social media spread quickly across the globe. It made me talk through the incident in a very nice way. They asked in detail, and I’m a man of detail. A psychologist later told me that this may have helped to numb my feelings. I told The New York Times that I called my mother as soon as we were safe … But I did not think we were necessarily safe. I thought there might be another among us with weapons. So I went down to the basement of the hotel and into a corridor where I was sitting on the phone. with my Mother, with a flashlight on.

It’s so incredibly bad that some people think they can help society by removing other people. We all love to live. We love being here and we do various things and good deeds because we want to be on this earth as long as possible! So will anyone come and take our lives from us? He can do whatever he wants with his own life, but not take ours. We are becoming more and we are getting bigger! The perpetrator has probably spent several days figuring out how to carry this out. He must have understood that he would be taken … Now he is going to a Norwegian prison, which is a hotel stay with educational opportunities and miscellaneous and it will scroll. we gays pay for …. This is completely beyond. I think he lives in Norway because he thinks we are fine here, then he should at least accept how we live and have it here! In 2022, we are allowed to love whoever we want and it should be so simple that the whole world will soon think: The golden rule: Be against others as you want others to be against you! That’s the only rule of thumb we need to accept each other! It’s that simple!

Skuddene gikk rett bak ryggen min, mens jeg løp!/ The shots went right behind my back as I ran!

 

 

Jeg er redd noen skal kaste en bombe i Pride-toget på lørdag, lød det fra meg, til venner bare timer før skudd-drama ble utløst. Jeg hadde forsikret alle om at jeg ikke ville se Pride-toget som skulle gå i dag! Nå er alt er avlyst!

Dette var grusomt! Jeg har ikke deltatt så mye i dette Pride-arangentet. Noe fordi jeg er redd for å være der det skjer…

 

Bildet over ble er tatt inne på dansegulvet på London 2-3 minutter før skuddene ble avfyrt.

For fem år siden ble jeg sperret inne på et rom i leiligheten min at tre gjerningsmenn, som plyndret hjemmet mitt og sa de skulle drepe meg, Denne hendelsen har gjort meg veldig bekymret og derfor forventer jeg alltid det  verste og i går skjedde det!  https://sigurdstorm.blogg.no/den-mest-grusomme-dagen-i-mitt-liv-a-living-hell.html

I går kom jeg meg ikke ut før i 21 tiden. Jeg gikk ned til Bjørvika for å møte noen venner. Siden vi visste at vi ikke rakk Pride-park, så gikk vi en tur opp på London pub for å føle litt på Pridestemningen, Vi ankom London,  kun 30 minutter før skuddene ble fyrt av.

Silje og jeg, min venninne var enige om at vi ville videre til Lorry bak slottet og gikk ut på gaten. Utenfor hørte jeg skudd og skrek til Silje at hun måtte løpe. Det er kinaputter ropte hun! Jeg var allerede på tlf, da jeg miste henne i sidesynet. Dette er ikke kinaputter, kom! – Skrek jeg i tlf til henne. Jeg nådde akkurat hotellet, og merket skuddene bak ryggen rett før jeg løp inn. Jeg ville snu og finne Silje, men en vakt tak i meg og sa: Du blir her! Alt skjedde så fort. Silje ringte meg tilbake og jeg skjønte at hun var i sikkerhet.Det hadde akkurat sprutet blod på meg fra en annen , men dette hadde jeg ikke skjønt enda…

Inne på hotellet:

 

Bildet over: Folk var livredde. Jeg filmet et par korte filmsnutter og på den måten har tatt skjermbildene fra hendelsen.

 

Inne på hotellet stolte jeg ikke på noen. Jeg tenkte at det kunne være flere der inne som var sprø, så jeg kom meg ned i kjelleren og inn i en korridor. Så ringte jeg Mor. Hun beroliget meg med å virke ganske kald. Og hun er ikke mye kald ellers! Nå er du i sikkerhet, ta det med ro lød det i andre enden. Jeg var nede i kjelleren i flere minutter. Etterhvert gikk jeg mot lobbyen og skjønte at det var politi på hele hotellet. Jeg tror vi var ca 40-60 personer som ble tatt med opp i 8 etg. Politiet var superraske med alt og det ble satt frem vann og noe spise på noen sekunder. Jeg satt helt rolig i et hjørne, mens mange gråt og var ganske hysteriske rundt meg. Jeg ble helt kald i blikket og prøvde og smile til de rundt.. det høres litt rart ut, men hva gjør man med så mange redde mennesker rundt seg.

Vi ble bedt om å stille oss i to køer. En for de som hadde noe å fortelle og den andre for de som etterhvert kunne gå, men først måtte politiet ha alle navn.

Uff jeg skulle ønske vi hadde sluppet dette. I flere dager har jeg fryktet at flyet jeg skal på til Frankrikes i morgen ska styrete. Jeg har det så tøft i flere dager før jeg skal fly, men nå er jeg ikke redd lenger, det kortet ble trukket i går og det skjer ikke noe med det flyet jeg skal på! tror jeg i hvert fall…

Mange gode tanker til de som har blitt rammet og til familiene som har mistet to sønner. Det kunne like gjerne vært meg. Tusen takk til alle som sender meldinger og ringer. Jeg har det fint. La oss ta vare på hverandre så lenge vi kan!…

Bildet over. Etter hendelsen.

Bildet nedenfor: Halvannen time etter skuddene. Jeg tror vi var i sjokk og at jeg fremdeles er det. Jeg knekker sammen veldig lett, men skjønner fremdeles ikke dette…

 

The shots went right behind my back as I ran!

Five years ago I was locked in a room in my apartment that three perpetrators, who looted my home and said they were going to kill me, This incident has made me very worried and therefore I always expect the worst and yesterday it happened!:https://sigurdstorm.blogg.no/den-mest-grusomme-dagen-i-mitt-liv-a-living-hell.html

Yesterday I went out 21 o’clock. I went down to Bjørvika to meet some friends. Since we knew we could not reach Pride Park, we went for a walk up to the London pub to feel a little of the Pride atmosphere, We arrived in London, just 30 minutes before the shots were fired. Silje and I, my friend, agreed that we would move on to Lorry behind the castle and went out on the street.

Outside I heard shots and shouted at Silje that she had to run. It’s china putter she shouted! I was already on the phone when I lost her in the side view. These are not china putters, come on! – I shouted to her on the phone. I just reached the hotel and noticed the shots behind my back just before I ran in. I wanted to turn around and find Silje, but a guard grabbed me and said: You will stay here! Everything happened so fast. Silje called me back and I realized that she was safe. Inside the hotel:

Inside the hotel, I did not trust anyone. I thought there might be more people in there who were crazy, so I went down to the basement and into a corridor. Then I called Mom. She reassured me that she seemed pretty cold. And she’s not very cold otherwise! Now you are safe, take it easy it sounded at the other end. I was down in the basement for several minutes. Eventually I walked towards the lobby and realized that there were police in the whole hotel. I think we were about 40-60 people who were taken up to the 8th floor. The police were super fast with everything and water was put out and something to eat in a few seconds. I sat quietly in a corner, while many cried and were quite hysterical around me. I got completely cold in the eyes and tried and smiled at those around .. it sounds a little strange, but what do you do with so many scared people around you. We were asked to line up in two queues. One for those who had something to say and the other for those who could eventually go, but first the police had to have all the names. I wish we had let this go. For several days I have feared that the plane I am going on to France tomorrow will be steered. I’m having such a hard time for several days before I’ll fly, but now I’m not scared anymore, that card was drawn yesterday and nothing happens to the plane I’m going on! I think at least … Many good thoughts to those who have been affected and to the families who have lost two sons. It could just as easily have been me. Thank you to everyone who sends messages and calls. I’m fine. Let’s take care of each other for as long as we can! …

 

La deg inspirere av en som kan interiør! /Get inspired

 

Tatovert rumpe! Klærne ble revet av under jazz-konserten!

Venninne min Bente-Lill Vist er innehaver av Majorstuen elektriske. Det må være en av verdens flotteste lampeforretninger med lysekroner, bordlamper, lampetter og alt enn kan drømme om i lampe-verden. Her er det er inspirasjons video, fra Bente-Lill Viste sitt hjem i Oslo!

 

 

 

At my friend’s house. Bente-Lill Vist. She is a jazz singer and she owns Majorstuen elektriske which is one of the world’s most beautiful lamp shops. Watch the video!

Hvitt og blått/ White and blue

 

 

Aluminiumsfatet  med sjokoladekaken i forgrunnen er fra Georg Jensen.  Ellers har jeg fult av arve-koppestell til denne anledningen. Jeg har hatt veldig liten tid i det siste, så jeg har ikke fått lagt ut like mye som før. Syne selv det er veldig dumt 🙁  Jeg knipser av bilder og det går litt raskt, lokket på terminen burde vært med på bildet over, alt jeg gjør nå går for fort … hehe

 

 

After eight boksen over, er en blikkboks og den fant jeg på et loppemarked!

På veggen henger min tippoldefar: Sigurd Storm 🙂 (Maleriet kommer litt dårlig frem pga lyset) Ellers har jeg gjort rommet litt “engelsk” for anledningen. Jeg skal ha et lite “kaffeslabbedas”, som jeg kalte det fra jeg var liten, jeg skjønte ikke at det het slabberas:-)…

 

 

 

The fantastic aluminum dish with the chocolate cake in the foreground is from Georg Jensen. Otherwise, I am full of inherited cups for this occasion. I’ve had very little time lately, so I haven’t been posting as much as before. I’m sorry, even though it’s very stupid 🙁 On the wall hangs my great-grandfather: Sigurd Storm 🙂 (Unfortunately the pictures are a bit bad) Otherwise I have made the room a little “English” for the occasion. A little coffee party 🙂 The After the eight box above, is a tin box and I found it in a market!

De pleide og stå på slottet / I got them from the castle

Et lite gjensyn:

“Over the top”.

Duken her er egentlig et langt og stort dame skjerf.

Det lille brettet fant jeg hos en brukt handel og koppene og kannen er fra ulike antikvitetsbutikker.

 

Glassene er fantastiske og passer inn i alle miljøer. Ekstra flotte er de til et helt enkelt bord dekket med for eksempel lys linduk. Min Mor kjøper de i Frankriket til meg.

 

 

Talekenene  er fra “Wedgewood Senator” og stod i sin tid på slottet. Disse er brukt i mange store anledninger over flere år. Men da slottet skulle kjøpe nytt servise, fikk jeg 20 av de gamle, gjennom noen jeg kjenner 🙂

 

 

Sjokkrosa og blålilla!

 

The fabric is a originally a scarf . The glasses are bought in France and the plates used to be in at the castle . I got 20 pieces from a friend 🙂

Christine Storstrøm holder meg ung!/ She keeps me young!

 

 

 

Christine Storstrøm er kosmetisk sykepleier Hun gjør mange ulike ansikts behandlinger og injeksjoner. Hun er etter min og manges mening av de bedre i byen 🙂 Resultatene er meget gode. Foreløpig har jeg ikke noe særlig rynker, men forebyggende behandlinger kan være med på å holde linjene/rynker på avstand for de av oss som ønske det.

Hun sette også injeksjoner med fillers der det mangler litt fett, eller fyller ut lepper og kinn. For å rett ut linjen og rynker finnes det alternativer som bl.a. botox.

Jeg har en ansiktshud som aldri har vært pen. Den kan lett bli litt rosa. Christine har en rekke behandlingsmåter og rens av hud som gjør at vi føler oss og ser bedre ut!  Gå til Christine Storstrøm og henvis til mitt innlegg så kan du få en fin pakkepris. Hun holder til i Oscarsgate 42  C&Maesthetic, på Frogner!

Christine Storstrøm: 97986440

 

 

Go to Christine Storstrøm in

Oscarsgate 42  at C&Maesthetic, in Frogner! She works as a cosmetic nurse and puts injections like botox and restylane, as well as does a number of preventive facials. Say you read this post and get a nice package price.

Christine Storstrøm: 97986440