Dette er hovedsakelig min interiørblogg. 99 % av det jeg driver med her, skjer inni mitt hjem. Men det har også bitt noen private meninger og historier her med tiden, ..Det har ikke vært til å unngå i forhold til opplevelser jeg har hatt. Jeg deler det gjerne med dere, det er lettere for hjertet mitt, sånn fungerer jeg…
“Jeg hadde tatt dem, dersom muskelmasse var avgjørende!” 👊
Jeg mottar fremdeles meldinger fra folk rundt i hele landet etter hendelsen 13.03.17. Da det skjedde var jeg ikke klar over hvilken dato det var og jeg ville ikke vite det i forhold til neste år og minnene dette kommer til å bringer. Men jeg ble etter hvert nødt til å se meg tilbake. I forhold til etterforskningen og det svirret over skjermen i over et døgn på tv 2. Jeg ble helt kvalm av å se det!
Jeg har tenkt på hva som gjør at noen får større traumer enn andre og jeg vet ikke selv hvor på skalaen jeg ligger, men en ting er i hvert fall sikkert: Jeg hadde ikke stått her nå, dersom jeg var alene etterpå. Jeg hadde ikke engang klart en hel kveld. Jeg var ikke alene og tilbudet fra venner om å flytte inn hos dem stod bokstaveligtalt i kø, men jeg endte hos Mor, min største kjærlighet 🙂
Jeg er tilbake hjemme i sentrum igjen, men en og annen dag er jeg oppi kollen hos henne. Her er jeg hjemme og kan se ut over hele byen jeg elsker, men nå skremmer den meg. Når jeg går rundt er det stadig en og annen som henvender seg til meg for å gi sympati. Det er veldig hyggelig, men jeg får vondt i hele meg når gutter kommer mot meg. Jeg vet liksom ikke agendaen deres før de står der, men folk er bare positive og snille, det er jeg så takknemlig for! Det ene kneet mitt verker fremdeles etter at jeg ble slått i gulvet, det går stadig ut av ledd og jeg klarer noen ganger ikke å bøye det. Men jeg er dessverre ingen person som legger meg ned for å slappe dersom jeg ikke må. Så lenge jeg kan gå rett frem går det greit.
“AKKURAT NÅ HATER JEG GUTTER PÅ 175 OG 190 CM” !
Problemet er at høyden på disse gjerningsmennene “har gått til hode på meg” .Han ene var lavere enn meg og den andre var omtrent som meg, kanskje noe høyere.. men de hadde på sko. (Jeg var barbent) Tipper han ene var 175 cm. Han var norsk. Han andre var av utenlandskopprinnelse 190 cm. – omtrent det jeg også er med sko på. Så nå er jeg veldig skeptisk hver gang gutter på 175 og 190 kommer mot meg, dette går nok over etter hvert. Men dersom kraft satt i muskulatur vill jeg tatt dem begge. De var begge egentlig spinkle. Men sinne og kraft sitter ikke i musklene i slike hendelser for de fleste av oss, det sitter i hodet og siden jeg er såpass vokabular, løser jeg ikke noe med vold, men nå begynner jeg på selvforsvar, så det er ikke vits å prøve seg igjen! ! 😬👊
Jeg har forresten ikke imot noen på tross av høyder eller kultur. Jeg liker alle, bare vi kan være snille med hverandre ! 😀😊
I do not know how much trauma I’ve gotten after the situation 2017.02.13, but I know I had not done it alone. Thank you for all the support I have received. The perpetrators were about 175 and 190 cm tall, so when men at this height comes to me now, I get a little panic, but this is enough over the long term. Otherwise, I have no problems with any people :))
I picked these blue flowers today. In the dish shelf, I have an old Norwegian dishes. pitcher is from Willeroy and Boch and the cow dish I ordered by mail order "Nytt og Nyttig". The chandelier I've decorated with blue flowers
Med scilla på bordet, blå puter med store pepitaruter samt en blå keramikk gjenstand rundt om kring ble det vårstemning på kjøkkenet
Ku-fløtemugger fra Willeroy og Boch. Ku- smørbrett med lokk fra postordre katalogen “Nytt og Nyttig”
Den gode gamle norske tallerken-rekken fremstår urnorsk med koppestellet. Her har jeg satt frem gamle tallerkener jeg har hjemmefra. Disse er fra Egersund. Danmark, Sverige, Frankriket og Tyskland har også mye nydelig hvitt og blått porselen som kler disse hyllene
Lysekronen er for anlednngen pyntet med kunstige blå blomster
Vi nordmenn elsker jo det litt bonderomantiske… i hvert fall litt inni mellom… ; -)
Å kalle my av det som laves i dag for “designermøbler” er egentlig ganske pinlig! Våre forfedre ville snudd seg i graven!
I think it is embarrassing to call today’s furniture design … This old closet is design and it is from my childhood home. The pictures are from my previous bedroom. Table lamps are designated and lichen of me. Bed gable is also made by me
Det gamle skatoll er design!!! 🙂 Det stod på mine foreldres sommer sted på Tjøme da jeg var liten. Disse bildene har jeg lagt ut tidligere og er fra mitt forrige soverom. Jeg er fremdeles preget av episoden jeg la ut her 19.03.17, så fokuset mitt er ikke på interiør, farver og “utskifting” akkurat nå…
Her har jeg bevisst blandet gull og sølv. Stukaturene og rosetten er malt i sølv. Tapetet går i gull
Bord-lampene er designet og lavet av meg. Jeg har skåret dem ut i treverk og glass. Skjermene har jeg lavet av voks, tekstil og papp.
Sengegavlen er også snekret av meg og den kan snus rundt, slik at den kun er gullfarvet.
For denne anledningen kledde jeg leiligheten i turkis, blått og litt gult. Det skader ikke med litt farver av og til. Dette ble gjort til en interiør reportasje for et ukeblad.
Here is my apartment changed with simple steps. The colors used are turquoise and a bit yellow
I spisestuen har jeg her gått bort i fra symmetri løsningen jeg pleier å ha på bordet med kandelabere på hver side og vase på midten. Her er dekoren nærmest tilfeldig plassert 🙂
Klisjeer hagler!.. I fjord ble jeg spurt om å bli hoved-ambassadør for organisasjonen Go´nok.. Da bestemte jeg meg raskt for at her skal IKKE klisjeene hagle! Jeg er så lei, alle som sier og gjør de rette tingene for å bli likt. Det får heller være noen færre som liker meg! … De som står igjen er i hvert fall ekte!
Det er faktisk ikke alltid man er Go´nok. Med det mener jeg at det ikke er alltid man strekker til i forhold til et ønske. Kanskje man ikke har gode nok karakterer for å komme inn på et studium eller kanskje man ikke er Go´nok for en jobb.. uansett, der og da er man kanskje ikke Go´nok! Man får enten gjøre noe med det, eller la det være! Hovedpoenget mitt er at man likevel kan være Go´nok som menneske, Go´nok til å prøve igjen, Go´nok for familien sin, for vennene sine, kjæresten sin etc. Hovedsaken burde være at vi er gode med hverandre, at vi sier de gode tingene vi ser i hverandre, i stede for å fokusere på noe dumme småting, men det er likevel ikke sikkert man er Go´nok for alt man vil og det får man evt. bare leve med! 🙂
Helene Nygård jobber med sosial-entrepenørselskapet i organisasjonen Go´nok. Dette er et prosjekt for alle, vi ALLE er Go´nok som vi er, vi tenger ikke å være like for å være det!!
Helene likte kaffe-koppenne mine og hun er mer enn Go´nok for mine originale Evergood kopper 🙂 Jeg avslører at de faktisk var med i de gamle Evergood reklamene. Helene og jeg ler 😀 Koppene har jeg fra en auksjon i London. Det er fult mulig finne lignende kopper på markeder både på Majorstuen, Vestkant-torvet eller Grünerløkka 🙂
Vi trenger alt fokuset vi kan få på å være gode med hverandre i denne verden der alt for mye er på vei utfor stupet. Det var en ære og bli spurt om å være hovedambasadør for Go´nok og selvfølgelig takket jeg ja! Jeg er jo Go´nok! 😉
Ny lansering i løpet av mars. Jeg kommer tilbake til det.
On the question if I would be the main ambassador for the organization “Good enough”, of course I said yes! It’s not always we are good enough. Maybe you do not have the right school characters .. But you’re still good enough as you are, for the family, friends etc. Helene work for the organization “Good enough”. she likes my coffee cups and she is certainly Good enough to drink of them! 🙂 I reveal that it is original Evergood cups from an advertisement, bought at an auction in London 🙂 it is possible to buy similar cups in markets here in Oslo in Majorsjuen or Grünerløkka! It was an honor to be asked to be the main ambassador of Good enough. I accepted, because I am good enough!:))
Ironisk nok hang det originale bildet på veggen uker før ranet. Grunnen til at jeg fjernet originalen og erstattet med kopien, var nettopp fordi Brannvesenet hadde vært og installert et felles-anlegg i oppgangene og inn til hver leilighet, bare uker i forvegen. Jeg tenkte at brann like gjerne kunne ramme meg som en hvilken som helst annen, derfor fjernet jeg diverse gjenstander ink. bildet av den kjente kunstneren, nettopp for å oppholde det brannsikkert. Ranerne fikk derfor ironisk nok ikke med seg de 3 tingene de var på jakt etter og bildet de tok var en kopi!…
I flere uker før ranet hadde det av og til midt på natten ringt på hos meg. Jeg begynte å bli ganske tappet for tålmodig når det kom til akkurat dette. Jeg hadde derfor ved et par anledninger skrevet på Facebook-loggen til naboene mine og stilt spørsmål ved om det fremdeles var håndverkere som holdt på med fasaden til gården vår. Videre ba jeg dem vær så snill å informere håndverkerne sine, dersom de evt. hadde det- om at de måtte ringe på riktig ringeklokke!
10 dager før ranet, hadde jeg overnattingsbesøk. Mens vi satt og snakket rundt 05:00 om morgenen ringte det på. Jeg svarte ikke. Men 3. gang ble jeg irritert og svarte! De sa det var Brannvesenet . Det var noe galt med felles-anlegget. “Ved meg spurte jeg”, nei svarte de. Ring på hos de det gjelder svarte jeg!
“Slik hadde det holdt på kl. 05:00-06:00 i noen uker”
Min mor hadde bedt meg fjerne navnet mitt på ringeklokken mot gaten. Et par venner opplevet meg gjespende og ganske trett, noe jeg sjeldent er. De ble irritert på mine veiene.
GJERNINGSNATTEN 13.03.17
Det ringte på, jeg våknet. 3. gang løp jeg ut i hallen, grep en fjernkontroll for å slå på lysene. En sensor fra alarmen ble utløste, da jeg beveget meg litt langt inn i stuen. Jeg slo av alarmanlegget. Alarmsentralen ringte opp for å motta kodeordet. I mens jeg snakket med alarmselskapet ringte det på døren igjen. Jeg grep port tlf.´en og ba alarmselskapet vente et øyeblikk. De sa det var brannvesenet og bablet eller annet om anlegget.. Siden jeg var i tlf´en, tenkte jeg nok ikke så klart. I tillegg var jeg lei “håntvrkere” og dette brannvesenet, så jeg bare slapp de inn. Jeg slapp de inn i bakgården, trodde jeg!.. Jeg tok for meg mobilen igjen og oppga kodeordet mitt til alarmselskapet. Alarmselskapet spurte om alt gikk bra hos meg, jeg svarte ja!… takket og la på.
Plutselig hørte jeg noen i trappen! De hadde kommet seg inn i oppgangen. Jeg så ut kikkhullet. Jeg skimtet en person som stod til høyre utenfor den andre inngangsdøren min. Jeg vet at det har hengt kabler til det nye felles anlegget der og at sentralskapet har blinket og at det muligens har vært noe feil med anlegget. Jeg var irritert. Jeg var ikke klar over at kl. var 05, men jeg visste at den ikke var 08:00, så jeg åpnet døren for å høre med ham hva som egentlig var feil..
Jeg ble slått tilbake med en håndflate i ansiktet. Jeg mistet tlf.´en og falt i gulvet. Ting rundt meg knuste, mens jeg brakte i gulvet. Det ble nok såpass kaotisk at det ga meg en mulighet til å løpe noen skritt, inn på toalettet som lå 3 meter unna. Jeg låste døren fra innsiden. Hele døren er belagt med speil og han begynte å rive i døren. Jeg skjønte han ville få den opp uansett og bare knuse alt. Det er ikke er noen nøkkelhull fra utsiden på denne døren pga. speilet, så han virket litt rabiat. Jeg dreper deg om du ikke kommer ut lød det.. Det rant blod over alt. Dersom de hadde skytevåpen, kunne jeg resikere at de skjøt gjennom døren. Jeg ble nødt til å overgi meg, så jeg åpnet døren. Da jeg kom ut ble jeg dyttet inn i neste rom som bl.a. er en del av et walk in closet. Det var bekmørkt. Jeg så en kontur av profilen hans. Jeg var helt rolig mens han holdt meg rundt håndleddene. Plutselig kom den andre, de var to!. Han hadde en tape-rull, tror den var min. De tapet meg, men tullet veldig. Tror hanskene de hadde på seg ga dem problemer. De rev av flere runder med tape men fikk ikke brukt det. til slutt tok de det rundt håndleddene mine. Jeg sank sammen og mens jeg lå der tok de det rundt anklene mine også. De prøvde å ta tapen mot ansiktet mitt, men da sa jeg vær så snill. “Hold kjeft” lød det. vær så snill, jeg skal ikke si noe, svarte jeg. De lot meg ligge der uten å ta noe foran munnen min, siden tok de nøkkelen som var på innsiden, og låste fra ut siden!
Plutselig åpnet jeg øynene og skjønte ingen ting. Jeg hadde nok besvimt. Jeg bet i tapen og fikk den av. Jeg rev av rundt bena. Jeg mente at jeg hadde en tlf. her inne! Jeg kom meg opp fant tlf´en og slo den på. Jeg har trilling-simkort og fler iphoner, nå kom de til sin nytte! I mens den brukte tid på å gå på hørte jeg de etterlyste safen.
Det var helt mørkt rundt meg men i lyset fra utsiden skimtet jeg at det skinte fra flere av gjenstandene i plexi-skapene mine. Jeg begynte å rive ut flere klokker. De havnet på noen klær på gulvet og jeg kastet noen andre klær over. Tlf´en var på! Jeg ringte politiet, jeg husker ikke hva jeg sa, men jeg oppga adressen min og sa noe om to menn som var i leiligheten min. Så hørte jeg noen skritt kom nærmere, jeg ble livredd og la på med politiet.
Den jævla” Hollywood homoen” hørte jeg en av de si.
Jeg ringte tilbake til politiet og jeg husker ikke denne samtalen, men jeg tror jeg oppga koden til hoveddøren min i tilfelle den var låst. Rett etterpå hørte jeg gjerningsmennene etterlyste klokkene mine og at de ville drepe meg dersom de ikke fant dem! Jeg hadde revet ut noen av klokkene fra skapet og slengt de under noen klær på gulvet. Da jeg hørte at han ene si dette ble jeg grepet av panikk. Jeg begynte straks å hive klokkene tilbake, men jeg så ikke noe særlig. Plutselig hørte jeg raske skritt mot rommet jeg oppholde meg i . Nå er jeg ferdig tenkte jeg, men som lyn fra klar himmel gikk det av en alarm. Jeg hørte at de løp” Var jeg reddet nå”…? Først skjønte jeg ingen ting… Alarmen som gikk av var på bildet de tok ned fra veggen, den alarmen reddet meg!
På et eller annet tidspunkt tok jeg et par bilder ut av vinduet, man kan skimte en person med en av mine bager utenfor.
Etter en liten stund tok jeg tok tak i et par solbriller og begynte å pirke i nøkkelhullet, nøkkelen beveget seg men jeg skvatt tilbake da jeg plutselig igjen hørte skritt utenfor døren. I ren refleks backet jeg i bort til vinduet. Jeg så ut ute og der nede stod det en politikvinne. Det ga meg en utrolig lettende følelse. Jeg ropte et eller annet, så hørte jeg en mann si det er politiet. Plutselig ble døren til rommet jeg satt i låst opp!
Det var flere politimenn og ambulanse personell. Jeg tror det ble for mye for meg, så jeg løp inn på toalettet. Jeg fikk ikke engang lokket døren bak, før den ene politimannen dro døren opp igjen. De skulle sikkert passe på meg. Jeg kastet opp, mens alle fikk det med seg. Det var så ydmykende, men jeg fikk ikke samlet meg nok til å skamme meg enda. Fra flere sår hadde jeg blod over alt, jeg tror jeg brast ut i gråt…
De tok meg med fra rom til rom. Flere ting var ødelagt. Gjerningsmennene hadde bl.a. knust en del glass i spisestuen. De hadde forsøkt å ta safen ut av veggen, men veier alt for mye og er boltet fast, så det er ikke engang vist å tro at man skal få den med seg!… Man trenger kode og nøkkel for å komme inn i denne safen, likevel hadde de brukket nøkkelen i hullet. Dumme meg hadde latt nøkkelen stå i. De hadde tatt bilde fra den kjente kunstneren, men dette var en kopi, originalen oppholder jeg brannsikkert. Klokkene og smykkene i skapene på rommet jeg lå bundet, fikk de heller ikke med seg. De tok andre ting, men jeg har faktisk i ettertid et lite smil om munnen når jeg tenker på dem. Mest sannsynlig planla de i flere uker, at jeg skulle åpne og når de endelig fikk meg til å gjøre det, klarer de ikke å få med seg noe av det de var ute etter! )
Jeg har fått all mulig hjelp og folk bryr seg virkelig!
“Ting” betyr ingen ting når sånt skjer og jeg er så utrolig glad jeg overlevet det. Vel har jeg fremdeles et vondt kne. Nakken verker og jeg har noen sår og blåmerker, men det går bort, nå skal jeg bare få hjelp til at de sårene på innsiden forsvinner og det gjør de helt sikkert med tiden…
“The doorbell rang, they said they were from the fire department”
Ironically the original photo hung on the wall just a few weeks before the robbery. The reason I removed the original and replaced it with a copy, was because the fire department had installed joint fire alarms in all the apartments in the building. I remember thinking that a fire just as easily happen to me as any one else, so I removed various items including the picture of the famous artist.
The robbers got did not get what they were looking for!
For several weeks before the robbery someone had been ringing the doorbell in the middle of the night. I began to get annoyed when it came to this. I therefore had on a few occasions written on the Facebook page of my neighbors and asked if there were still craftsmen working in the building. I asked them please to inform the craftsmen’s to stop ringing my doorbell.
10 days before the robbery, I had an overnight visit. While we sat and talked around 05 in the morning the bell rang. I did not answer. But the third time I was irritated and answered! They said it was the fire department. And that there was something wrong with the fire alarms in the building. I asked if there were something wrong with mine, and the said no. Ok, the ring their doorbell instead I answered.
It had been like this for several weeks.
My mother had asked me to remove my name on the doorbell on the street.
The night of the robbery
The bell rang at 03:00, I woke up. I ran out into the hall, grabbed a remote control to turn on the lights. A sensor on the alarm was triggered, when I moved into the living room. I turned off the alarm system. The alarm company called up to receive the code word. While I spoke with alarm company my doorbell rang again. I grabbed the port telephone one and asked the alarm company to wait a moment. The people at the door said they were from the fire department and babbled something about the fire alarm .. I was so tired that I just pressed the button. Then I let them into the backyard, I thought … I took my cell phone again and gave the code word to my alarm company. The alarm company asked if everything as ok with me, I said yes … thanks and said goodbye.
Suddenly I heard someone in the stairwell … They had come into the hall. I looked trough the peep hole. I glimpsed a person standing right outside. I knew that there were cables to the new joint fire alarms there and that the box has flashed and that there may have been something wrong with the unit. I was annoyed. I was not aware that it was 05:00, but I thought it was 8:00, so I opened the door to find out what was wrong ..
I was pushed back with a palm to the face. I lost my phone and fell over. Things around me shattered, while I fell to the floor. It was so chaotic that it gave me an opportunity to run a few steps, into the toilet that was 3 meters away. I locked the door from inside. The whole door is covered with mirrors and he began to tear at the door. I thought he would get it up anyway and that he would brake everything. There is no keyhole from the outside of this door, so he seemed a bit rabid. I’ll kill you if you do not come outside. I do not remember what I felt, but there were blood all over the place. I opened the door, I thought I had to surrender. When I came out I was pushed into the next room which is part of a walk in closet. It was pitch dark. I saw an outline of his profile. I was very calm as he held my wrists. Suddenly another guy showed, they were two !. He had a roll of tape, I think it was mine. They taped up badly. I think the gloves they wore gave them problems. They tore off several rounds of tape but was unable to use it. Finally they put it around my wrists. I slumped down and while I was there they put it around my ankles as well. They tried to put tape on my face, but I said please. “Shut up” they said. They let me lie, they took the key that was inside and locked the door from the outside.
Suddenly I opened my eyes I had probably fainted. I bit the tape and got it off. I tore off the tape around my legs. I remembered that I had a phone there! I got up found the phone and turned it on. Meanwhile I heard them looking for my safe.
It was completely dark around me except for the light from the outside so I could see my cabinet. I opened the doors and tore out some watches. They landed on some clothes on the floor and I threw some other clothes over them. The phone was on! I called the police, I do not remember what I said, but I gave my address and said something about two men who were in my apartment. Then I heard steps coming closer, I was terrified and hung up with the police.
The damn “Hollywood Gay” I heard one of them say.
I called back to the police and I do not remember this conversation, but I think I gave the code to the lock on the door to my apartment in case that happened again. Shortly after, I heard the guys outside looking for my watches and that they would kill me if they found them … I had pulled out some of the watched from the closet and tossed them under some clothes on the floor. When I heard what they said I was panicking. I began putting the watches back, but I did not see very well. Suddenly I heard quick steps toward the room I was in. Now I’m finished I thought, but suddenly an alarm went off. I heard that they ran … Was I saved now …? The alarm was on the picture they took from the wall. This alarm saved me!
At some point I took a couple of pictures out of the window. In one of them you can glimpse a person with one of my bags.
After a few moments, I grabbed a pair of sunglasses and began to poke through the keyhole, the key was moving but I jumped back when suddenly I again heard footsteps outside the door. I approached the window. I looked out and outside stood a policewoman. I became very relieved. I shouted something at them. I heard a man say it’s the police. Suddenly the door to the room I sat in opened up.
There were several policemen and paramedics. I think it was too much for me, so I ran into the toilet. I did not even close the door behind, before one policeman pulled the door back open. I threw up so everyone saw it. There was blood all over the place from several wounds. I think I burst into tears, but I’m not sure.
They took me on a little tour of the apartment. The perpetrators had broken several glasses in my front cabinet in the dining room. My safe was pushed into the wall, most likely in an attempt to take it with them. It weighs too much and is bolted down, so there is no way that anyone can get it with them…. One needs a code and key to get into the safe, yet they had broken the key in the hole. Stupid me had left the key there. They had taken a Munch picture from the wall, but this was a copy. The watches and jewelery in the room I was bound in they did not get. They took other things, but I have actually in retrospect a little smile on my face when I think of them. They planned perhaps for several weeks that I would open and when they finally got me to do it, they failed to take what of what they were looking for! )
I have received all possible help and people really care!
“Things” does not mean anything when these things happen and I’m so happy I have survived. I still have sore neck and a hurting knee. And I have some cuts and bruises, but it will go away, now I only need help so that the wounds on the inside will disappears as well…
Når jeg kommer gående med mine poser med flasker og stæsj vet alle at det blir fest! 😀
I kveld skal vi feire bursdag til en venn hos Johannes Brun :))
Jeg drikker sjeldent før kl 20, men Johannes fikk trøkka i meg ei litta tår …😀 (Sjekk ut beistet som ligger i bakgrunnen, Skulle tro den var utstoppet, er jo aldri i ro ellers…) 😂
Når katten er borte….Jeg tar meg bokstavlig talt en liten dans på bordet… Lol 😂 #ikkehatmegjens 😱
Bursdagspynting :))
Jeg stoler ikke helt på Johannes som kokk…, derfor har jeg disse i bakhånd… 😂
“Rosa bobler”, passer dårlig nå, men jeg kan ikke lar gjerningsmennene vinne! Så jeg fortsetter! De tre tingene de lette etter har aldri vært avbildet i bloggen, jeg har noe som er helt privat. Derfor vet jeg nå at ranet som skjedde på mandag, ville skjedd uansett!
Likevel er det rart og plutselig skulle vise et ny-dekket bord, tips eller omgjøring av interiør. Derfor vil jeg benytte anledningen til å takke alle dere som har støttet meg! Jeg setter så utrolig stor pris på hver og en som har lagt igjen “like” og kommentarer, mail og meldinger her og der! Jeg får vondt inni meg av og ikke ha tid til å kunne svare og det er forferdelig at jeg ikke engang de siste dagene har svart de nærmeste verken på tlf. eller sms. Det gjør så godt å vite at det fremdeles finnes så mye fint der ute! TUSEN TAKK 😀
Jeg ble pinlig berørt og synes utrykket var så lattelig, derfor nektet jeg først TV 2 å bruke det i opptaket! De kalte meg: “Jævla Hollywood homo”! Men i kort-versjonen TV 2. lavet til nyhetssendingen om ranet, ga jeg dem etterhvert lov til å ta det med. Ved nærmere ettertanke og råd fra andre, kom det nemlig frem at det kan være interessant om det finnes personer som kjenner noen som har kalt meg dette “utsagnet” tidligere…? Ta evt. kontakt med meg politiet dersom det finnes tips…: Tlf: 02800/ eller nettsiden politi.no
They called me "Fucking Hollywood gay" if you know of someone who has cold me this earlier, contact police: Phone: 02800 or tip: politiet.no
Rommet de kastet meg inn i var mørkt, selv visste de ikke at det var dette rommet de lette etter. En av gjerningsmennene hadde tatt det ene krystallspydet fra en kandelaber i stuen. Jeg hørte de kalte meg homo to gangen.- Den ene gangen utalte en av mennene noe sånt som: Hvor er de jævla klokkene, jeg dreper den homoen dersom vi ikke finner dem. Jeg hadde allerede revet ut noen av klokkene fra skapene. Jeg hadde slengt de ned på gulvet under en del klær. Da jeg hørte han si dette fikk jeg panikk. I tillegg hadde jeg jo også revet av teipen som de ikke hadde festet spesielt godt og nå hadde jeg også fjernet klokkene de lette etter… Jeg hørte raske skritt mot rommet jeg oppholdt meg! Nå var jeg ferdig tenkte jeg!….,men plutselig gikk enda en alarm, de løp!…. jeg var reddet!
I was thrown into a room. On the outside, I heard that they were looking for my watches, they was where I was lying. One crystal spear was taken. He came running towards the room I was, they were looking for watches. suddenly put another alarmi started. I was rescued I thought. I will write the whole story soon
Bildet nedenfor er fra innlegget på søndag, dagen før det skjedde!
Her er spydet borte, hvorfor tok de kun det ene….
Store deler av dagen i dag har jeg vært i avhør. Et fint avhør om man kan kalle det, det.
Jeg har forklart saken i detalj og jeg holder på å skrive hele hendingsforløpet selv. Dette må ha vært nøye planlagt, hvis ikke skjønner jeg ingen ting. Jeg kommer tilbake til det når jeg er ferdig.
Jeg vet ikke om det er en slags bande på gang her i Norge, men i følge flere personer og en av journalistene jeg var i kontakt med på mandag, var dette “Kardashian” aktig. – Kastet inn på et rom og kneblet rundt hender og føtter! Jeg kan ikke si det nok, vi kan dessverre ikke stole på noen lenger! 😔
