Bak fasaden

 

 

Flyet hadde ikke mer drivstof og kunne derfor komme til å styrte.

Som gammel sølvgutt, tenor og med timer hos privat pedagog på Barattues musikk institutt, var selvfølgelig drømmen å spille inn musikk-video. I innspillingen av min juleserie på Dagbladet i 2018 Sa jeg sa til crewet på forhånd ang. musikkvideoen: “La det gå til helvete, men jeg må bare ha gjort det!” Det mente var at målet mitt ikke var noe stort salg, jeg ville bare lave en singel, men i stede gikk det nesten til helvete!

Dagbladet filmet meg i hele Oslo. Jeg måtte gå gatelangs og syng, med lyskastere, fotografer og folk som stirret. Folk skjønte at det var noe på gang, så de holdt litt avstand, mens noen hilste og snakket til oss mellom slagene. Det var gøy, men også pinlig. Jeg er egentlig ikke skapt for denne type oppmerksomhet, men det er alltid hyggelig med de som kjenner en igjen og vil si noe hyggelig på veien.

innspillingen gikk over flere dager, så jeg ble vant til å gå å synge i gaten med fotografer og spotlights, Noe av videoen skulle spilles inn i Wien. Østerriket er mitt land nr 2. Far kom derfra, så en del av hjertet mitt er godt plantet i alpene.

Fly er ikke min bestevenn. Jeg kaller meg for realistisk til å tenke at det er naturlig å sitte opp i luften i hundre tonn. Det er faktisk ikke naturlig! Men likevel har jeg fløyet mye, men liker det mindre og mindre.

På vei ned til Wien ble det så mange kanselleringer av fly at jeg måtte legge meg inn på flyhotellet og sove før neste fly gikk. Men i det jeg la meg fikk jeg vite at jeg måtte stå opp igjen og ta det siste flyet som gikk, da det plutselig var plass om bord. Men så var det ikke plass, så jeg ble igjen sittende gjennom natten i 7 timer og vente. Da jeg omsider kom på et fly og landet i Wien, hadde jeg ikke sovet på over 40 timer, jeg så relativt herja ut. Ambassaden bistod meg. De vartet opp med cffein-tabletter (jeg drikker ikke kaffe) og clearays til øynene. Innspillingen gikk så som så, Jeg hadde mistet natten jeg skulle ha i WIen, så det ble en tur-retur.  Da jeg skulle hjem hadde jeg ikke sover på 48 timer. Da jeg kom inn i flyet så jeg at det var flere plasser ledig bak, men flyvertinnen ba mg sitte foran da det var viktig for flyet å ha vekten jevnt fordelt. Jeg ble helt sattt ut av dette budskapet. Skulle min 96 kg styrte dette flyet?  Jeg var panisk, livredd. Hun hadde skremt meg så jeg klarte ikke ta meg sammen. Jeg gikk og satte meg helt bakerst. Da hun kom mot meg holdt det på å rable for meg og da hun sa: Sir: You have to sit in your seat, da  sa jeg: Jeg blir sittende her ellers skal jeg sitte sammen med kapteinen i cokbit og går ikke det kommer jeg til å lave et mareritt. Jeg vil sitte alene å være redd tilføyde jeg, så begynte jeg å gråt…. Hun tenkte sikkert at jeg var gal og det var jeg, der og da! 🙂 hehe

Jeg var hysterisk, men jeg synes hun burde bruke en litt annen metode på folk som er redde.

Etterhvert kom hun for å unnskylde seg, men jeg hadde tatt meg sammen og unnskyldte min oppførsel og fortalte henne hvor redd jeg var. Hun sa det ikke var noe å være redd for….

Plutselig tok noe tak i flyet. Det miste helt kontroll og vi falt. Det var helt grusomt. Alle skrek og vi ble bedt om og ta plass i setene våre. Jeg hadde endelig spilt inn musikk videoen og skulle nå dø. Så satt jeg der mens folk hylte. Han homo´n som serverte, ja unnskyld språket, han løp nedover midtgangen og skrek som at det var et show. Da han hadde satt seg bakerst, tok jeg gardinet bak setet til siden og så at at han satt med hodet mellom bena og skrek.Turbulensen var voldsom. Jeg klarte å huke tak i den ene vertinnen som stod halvveis oppreist ved meg og spurt hva som kom til å skje. Hun sa det var så mye turbulens over Oslo og at vi derfor ikke kunne lande der. De måtte nødlande. Kan dere fly til Sverige eller England spurte jeg, We are running up for gas svarte hun. Da tok jeg tlf´en og begynte å skrive til Mor. Mor jeg elsker deg, ikke tenk på meg, vi sees igjen, lød meldingen. Det og ikke ha kontrollen oppe i luften på denne måten har påvirket meg veldig. De klarte omsider og nødlande i Göteborg og de fleste ble tilbudt ny tur med et annet fly. Jeg hadde så nerver og snakket med Mor på tlf,. Hun kjenner meg best og sa at nå blir du i Sverige på hotell, så tar du toget i morgen. Og det gjorde jeg. Crevet ventet på meg i Oslo og dessverre forsvant en halv opptaksdag pga dette. Dagen vi mistet skulle vi til Birgitte Lund Nakken (Programleder for Herlige hjem)  og filme hennes flotte julehjem som skulle være med i episode 18 i min serie. Dessverre gikk det ut. Dette forteller jeg om i Podasten til Herlig hjem  som er nå ute, med Birgitte og Johannes Brun. Vel vel alt blir historier vi kan dele med hverandre, Her en min musikk video som betyr mye, ikke minst pga alle minne før, midt i og efter innspillingen. Det kan ligge mye vondt bak noe som skinner på utsiden… 🙂  🙁 ….

Men her er Episoden 19 med musik https://www.youtube.com/watch?v=Mrsok64tfB4kvideoen:

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg