Det var såvidt jeg ble truffet. Jeg fikk blodet fra han som døde på meg. Oppfølgingen av oss som var tilstede, har vært veldig god. Selv tekte jeg at jeg ikke trenger noen å snakke med, da jeg har stor familie og venner som snakker åpent om alt. Men jeg er en gutt som hører på min Mor og hun ville jeg skulle ta imot tilbudet og det angrer jeg ikke på. Det er annerledes at et objektivt menneske stiller deg spørsmål du normalt ikke teker over selv.

Forleden ble jeg stilt to spørsmål av den utrolig fine terapeuten jeg går til. Hun spør om mye, men disse to tingene har gitt med en del tanker og jeg tror vi alle har godt av å funder litt. Spesielt over spørsmål nr to.

Spørsmålene:

1.  Sigurd, hva er annerledes for deg nå etter skytingen 25. juni?

Først svarte jeg at ingen ting var annerledes, men så opplever jeg at jeg må trekke pusten og at gråten presser på. Jeg er veldig redd for å dø svarte jeg.

Nå har jeg overlevd to episoden. :En gang i mitt eget hjem der to (tre)  gjerningsmenn stod over meg for å ta ting jeg hadde og truet med å drepe meg om jeg ikke åpnet døren til rommet jeg hadde låst meg inn i. og nå denne forferdelige episoden med skytingen, da jeg så vidt fikk løpt fra skuddene. (Terapeuten vet min historie)

Jeg fortalte videre at jeg er enda mer redd for dø etter denne hendelsen, da døden på en måte har kommet for nær innpå meg. Noen ganger tror jeg vi alle tenker at vi gjerne bare vil dø, men vi mener det egentlig ikke. Problemet er at jeg nå mer enn noen ganger tenker at det kan være best at jeg dør, så jeg slipper å være redd for det. Uff, det høres ut som jeg vil ta mitt liv, med det dreier seg over hodet ikke om det. Det dreier seg om en frykt. En frykt for å være blant folkemengder, utesteder, i køer eller ved arrangementer. Jeg ser meg mer over skuldrene nå enn før og jeg reagere mer på lyder. Jeg viser over hodet ingen form for dramatikk eller oppmerksomhet rundt dette til noen, jeg bare går og venner vet hvorfor.

Tiden leger sår. Det går sikkert over. Problemet er mer at dette hadde lagt seg for min del. Jeg hadde fått det på avstand efter hendelsen 13. mars 2018, men nå har det kommet tilbake. Klart det også gjør at jeg må ta innsovningstabletter av og til, pga tanker.

Terapauten er veldig god på å kommentere svarene mine og rose meg.

 

Hendelsen i videoen er fra 13. mars 2018

 

.2. Hva gleder du deg over Sigurd?

 

Først tenkte jeg , hva gleder jeg meg over…  Så kommer jeg på en rekke ting, jeg ramser opp 🙂

Jeg svarte: Jeg er glad for at jeg gleder meg over små ting:

Jeg gleder meg hver gang jeg spiser og det gjør jeg derfor nesten hele tiden hehe

Når jeg legger meg, gleder jeg meg til å stå opp…. jeg er ikke spesielt glad i å sove hehe

Jeg gleder meg over at jeg har så mye utrolige fine mennesker i livet mitt.

Jeg gleder meg veldig over de ulike årstidene, nå at det skal bli Halloween, høst, så vinter!

Jeg gleder meg over at jeg synger, det gjør jeg hele tiden

Jeg gleder meg over at jeg er på evig jakt efter ting til hjemmet mitt i butikker eller i containere jeg passerer på gaten:-)

Jeg glede meg veldig over min lillesøsters lille nydelige “nye” sønn på halvannet år. Det kiler i brystet mitt bare ved tanken på ham, men det gir meg en vond følelse at han vokser opp i en sånn verden som dette.

Jeg gleder meg over resten av familien min og jeg ble også veldig glad for å få det spørsmålet – For nå vet jeg at jeg har mange gleder. Så gleder jeg meg over flere av prosjektene jeg jobber med nå, (dette kommer jeg tilbake til senere)

 

Det har gjort meg enda mer bevisst over glede, etter at terapeuten stilte spørsmålet 🙂

De større tingene er hyggelig, men det er hverdagen som preger oss. Tenke over det du også, Hva gjør deg glad..?

 

 

________________________________________________________________________________________

 

 

That was as far as I was hit. I got blood from him who fell over and died on me. The shrink psychologist present has been very good.

I thought I didn’t need anyone to talk to, as I have a large family and friends who talk openly about everything. But I’m a boy who listens to my mother and she wanted me to accept the offer and I don’t regret it.

It is different for an objective person to ask you questions that you would normally not consider yourself. The other day I was asked two questions by the incredibly nice therapist I go and talk to. She asks a lot, but these two things have given me a lot of thought and I think we all benefit from finding out a bit.

Especially regarding question number two.

The questions:

1.  Sigurd, what is different for you now after the June 25 shooting? My first thought was: Nothing is different, but then I feel that I have to catch my breath and that the crying Wass pressing on. I am very afraid of dying, I replied. Now I have survived two episodes. :Once in my own home where two perpetrators stood over me to take things I had and threatened to kill me if I did not open the door of the room I had locked myself in. and now this terrible episode of the shooting, when I saw was able to run away from the shots. (The therapist knows my story) I went on to say that I am even more afraid of dying after this incident, as death has somehow come too close to me.

Sometimes I think we all think we could just die, but we don’t really mean it. The problem is that now more than sometimes I think that it might be best that I die, so I don’t have to be afraid of it.

It sounds like I want to take my life, but it’s over my head, not about that. It is about a fear. A fear of being in crowds, night clubs, in queues or at events. I look over my shoulders more now and I react more to sounds. I don’t show over my head any kind of drama or attention about this to anyone, I just go and friends know why. Time heals wounds. It will surely pass. The problem is more that this had subsided. I had gotten rid of it after the incident on March 13, 2018, but now it has returned. Of course, that also means that I have to take sleeping pills from time to time, because of thoughts. The therapist is very good at commenting on my answers and praising me.

The incident in the video is from 13 March 2018. Above .

 

2. Are you looking forward to something in life over Sigurd? At first I thought, what am I looking forward to…  Then I come up with a number of things, I ramble 🙂

I answered:

I am glad that I delight in little things: I look forward to every time I eat.

 

When I go to bed, I look forward to getting up…. I’m not particularly fond of sleeping hehe

 

I am happy that I have so many incredibly nice people in my life. I enjoy singing, I do it all the time

Now I m looking forward to Halloween, fall and that it will be winter soon.

I am happy that I am forever looking for things for my home in shops or in containers I pass on the street 🙂

I’m very happy about my little sister’s little lovely “new” son of a year and a half. It warm my heart just thinking about him, but it gives me a bad feeling that he’s growing up in a world like this.

I am looking forward to the rest of my family and I was also very happy to get that question – Because now I know that I have many joys.

Then I’m looking forward to several of the projects I’m working on now, (I’ll come back to this later) 

I feel more happy, after the therapist asked the question 🙂 The bigger things are nice, but it’s small things everyday characterizes us. Think about you to, What makes you happy..?