Jeg kjempet for å overleve i mitt eget hjem. Slik skjedde det!../ I struggled to survive in my own home…

English verson, bottom of the page

Original-innlegget ble lagt ut for to år siden og ble delt tusenvis av ganger. Tusen takk alle sammen!

Del gjerne  dette innlegget også. -Jeg ønsker fortsatt det skal spre seg – “Åsted Norge” fant ikke nok spor…

Jeg kunne aldri tro at noen skulle klare og ødelegge så mye inni meg på kort tid. – Samtidig har jeg på samme tid bygget opp enda mer forståelse, takknemlighet og ydmykhet til deler av livet- Jeg er ikke sint på dem, jeg tenker at de kom skjevt ut fra starten og derfor trengte noe de ikke hadde… Hvis ikke jeg hadde tenkt slik, ville jeg knust innvendig!..

Nedenfor ligger innlegget og historien om det som var et av de verste planlagte overfall i Norge på denne tiden. Det er 2 år siden i dag!

Nederst ligger en lenke til hvordan det har gått og hvordan jeg har det i dag 🙂

 

 

 

“DE RINGTE PÅ OG SA DET VAR FRA BRANNVESENET”

Gjerningsmennene ville bl.a. ha bildet… – Ironisk nok hang det originale bildet på veggen to uker før ranet. Grunnen til at jeg fjernet originalen og erstattet med kopien, var nettopp fordi Brannvesenet hadde vært og installert et felles-anlegg i oppgangene og inn til hver leilighet, bare uker i forvegen. Jeg tenkte at brann like gjerne kunne ramme meg som en hvilken som helst annen, derfor fjernet jeg diverse gjenstander ink. bildet av den kjente kunstneren, nettopp for å oppholde det brannsikkert. Ranerne fikk derfor ironisk nok ikke med seg de 3 tingene de var på jakt etter og bildet de tok var en kopi!…

I flere uker før ranet hadde det av og til midt på natten ringt på hos meg. Jeg begynte å bli ganske tappet for tålmodig når det kom til dette. Jeg hadde derfor ved et par anledninger skrevet på Facebook-loggen til naboene mine og stilt spørsmål ved om det fremdeles var håndverkere som holdt på med fasaden til gården vår. Videre ba jeg dem evt. vær så snill å informere håndverkerne, om at de kunne ringe på riktig ringeklokke.

10 dager før ranet, hadde jeg overnattingsbesøk. Mens vi satt og snakket rundt 05:00 om morgenen ringte det på. Jeg svarte ikke. Men 3. gang ble jeg irritert og svarte! De sa det var Brannvesenet . Det var noe galt med felles-anlegget. “Ved meg spurte jeg”, nei svarte de. Ring på hos de det gjelder svarte jeg!

“Slik hadde det holdt på kl. 05:00-06:00 i noen uker”

Min Mor hadde bedt meg fjerne navnet mitt på ringeklokken mot gaten…

GJERNINGSNATTEN 13.03.17

Det ringte på, jeg våknet. 3. gang løp jeg ut i hallen, grep en fjernkontroll for å slå på lysene. En sensor fra alarmen ble utløste, da jeg beveget meg litt langt inn i stuen. Jeg slo av alarmanlegget. Alarmsentralen ringte opp for å motta kodeordet. I mens jeg snakket med alarmselskapet ringte det på døren igjen. Jeg grep port tlf.´en og ba alarmselskapet vente et øyeblikk. De sa det var brannvesenet og bablet eller annet om anlegget.. Siden jeg var i tlf´en, tenkte jeg nok ikke så klart. I tillegg var jeg lei “håntvrkere” og dette brannvesenet, så jeg bare slapp de inn. Jeg slapp de inn i bakgården, trodde jeg!.. Jeg tok for meg mobilen igjen og oppga kodeordet mitt til alarmselskapet. Alarmselskapet spurte om alt gikk bra hos meg, jeg svarte ja!… takket og la på…

Plutselig hørte jeg noen i trappen! De hadde kommet seg inn i oppgangen. Jeg så ut kikkhullet. Jeg skimtet en person som stod til høyre utenfor den andre inngangsdøren min. Jeg vet at det har hengt kabler til det nye felles anlegget der og at sentralskapet har blinket og at det muligens har vært noe feil med anlegget. Jeg var irritert. Jeg var ikke klar over at kl. var 05, men jeg visste at den ikke var 08:00, så jeg åpnet døren for å høre med ham hva som egentlig var feil..

Jeg ble slått tilbake med en håndflate i ansiktet. Jeg mistet tlf.´en og falt i gulvet. Ting rundt meg knuste, mens jeg brakte i gulvet. Det ble nok såpass kaotisk at det ga meg en mulighet til å løpe noen skritt, inn på toalettet som lå 3 meter unna. Jeg låste døren fra innsiden. Hele døren er belagt med speil og han begynte å rive i døren. Jeg skjønte han ville få den opp uansett og bare knuse alt. Det er ikke er noen nøkkelhull fra utsiden på denne døren pga. speilet, så han virket litt rabiat. Jeg dreper deg om du ikke kommer ut lød det.. Det rant blod over alt. Jeg kunne resikere at de skjøt gjennom døren. Jeg hadde en tanke om at, dersom de skal skyte meg skal de få se ansiktet mitt når de gjør det, så jeg åpnet døren. Da jeg kom ut ble jeg dyttet inn i neste rom som bl.a. er en del av et walk in closet. Det var bekmørkt. Jeg så en kontur av profilen hans. Jeg var helt rolig mens han holdt meg rundt håndleddene. Plutselig kom den andre, de var to!. eller var de 3… Han ene  hadde en tape-rull. De tapet meg, men tullet veldig. Tror hanskene de hadde på seg ga dem problemer. De rev av flere runder med tape men fikk ikke brukt det. til slutt tok de det rundt håndleddene mine. Jeg sank sammen og mens jeg lå der tok de det rundt anklene mine også. De prøvde å ta tapen mot ansiktet mitt. Jeg husker jeg sa noe som: Vær så snill. “Hold kjeft” lød det, jeg skal ikke si noe, svarte jeg. De lot meg ligge der uten å ta noe foran munnen min, siden tok de nøkkelen som stod i døren og låste fra ut siden!

Plutselig åpnet jeg øynene og skjønte ingen ting. Jeg hadde nok besvimt. Jeg bet i tapen og fikk den av. Jeg rev av rundt bena. Jeg mente at jeg hadde en tlf. her inne! Jeg kom meg opp fant tlf´en og slo den på. Jeg har trilling-simkort og fler iphoner, nå kom de til sin nytte! I mens den brukte tid på å gå på hørte jeg de etterlyste safen.

Det var helt mørkt rundt meg men i lyset fra utsiden skimtet jeg at det skinte fra flere av gjenstandene i plexi-skapene mine. Jeg begynte å rive ut flere klokker. De havnet på noen klær på gulvet og jeg kastet noen andre klær over. Tlf´en var på! Jeg ringte politiet, jeg husker ikke hva jeg sa, men jeg oppga adressen min og sa noe om to menn som var i leiligheten min. Så hørte jeg noen skritt kom nærmere, jeg ble livredd og la på med politiet.

Den jævla” Hollywood homoen” hørte jeg en av de si.

 

 

Jeg ringte tilbake til politiet og jeg husker ikke denne samtalen, men jeg tror jeg oppga koden til hoveddøren min i tilfelle den var låst. Rett etterpå hørte jeg gjerningsmennene etterlyste klokkene mine og at de ville drepe meg dersom de ikke fant dem! Jeg hadde revet ut noen av klokkene fra skapet og slengt de under noen klær på gulvet. Da jeg hørte at han ene si dette ble jeg grepet av panikk. Jeg begynte straks å hive klokkene tilbake i skapet, men jeg så ikke noe særlig. Plutselig hørte jeg raske skritt mot rommet jeg oppholde meg i . Nå er jeg ferdig tenkte jeg, men som lyn fra klar himmel gikk det av en alarm. Jeg hørte at de løp” Var jeg reddet nå”…?  Først skjønte jeg ingen ting… Alarmen som gikk av, var festet til Munch bildet som de tok ned fra veggen, den alarmen reddet meg!

På et eller annet tidspunkt tok jeg et par bilder ut av vinduet, man kan skimte en person med en av mine bager utenfor.

Etter en liten stund tok jeg tok tak i et par solbriller og begynte å pirke i nøkkelhullet, nøkkelen beveget seg men jeg skvatt tilbake da jeg plutselig igjen hørte skritt utenfor døren. I ren refleks backet jeg i bort til vinduet. Jeg så ut ute og der nede stod det en politikvinne. Det ga meg en utrolig lettende følelse. Jeg ropte et eller annet, så hørte jeg en mann si det er politiet. Plutselig ble døren til rommet jeg satt i låst opp!

Det var flere politimenn og ambulanse personell. Det ble så mye for meg, så jeg løp inn på toalettet. Jeg fikk ikke engang lokket døren bak, før den ene politimannen dro døren opp igjen. De skulle sikkert passe på meg. Jeg kastet opp, mens alle fikk det med seg. Det var så ydmykende. Jeg hadde liksom opplevd det verste marerittet, samtidig som jeg skammet meg. det rant blod over alt, tror de kom bort i meg med en kniv da de holdt på med tapen. Jeg tror jeg brast ut i gråt…

Politiet tok meg med fra rom til rom. Flere ting var ødelagt. Gjerningsmennene hadde bl.a. knust en del glass i spisestuen. De hadde forsøkt å ta safen ut av veggen, men veier alt for mye og er boltet fast, så det er ikke engang vist å tro at man skal få den med seg!… Man trenger kode og nøkkel for å komme inn i denne safen, likevel hadde de brukket nøkkelen i hullet. Dumme meg hadde latt nøkkelen stå i.  De hadde tatt bilde fra den kjente kunstneren, men dette var en kopi, originalen oppholder jeg brannsikkert. Klokkene og smykkene i skapene på rommet jeg lå bundet, fikk de heller ikke med seg. De tok andre ting, men jeg har faktisk i ettertid et lite smil om munnen når jeg tenker på dem. Mest sannsynlig planla de i flere uker, at jeg skulle åpne og når de endelig fikk meg til å gjøre det, klarer de ikke å få med seg noe av det de var ute etter! )

 

 

Jeg har fått all mulig hjelp og folk bryr seg virkelig!

“Ting” betyr ingen ting når sånt skjer og jeg er så utrolig glad jeg overlevet det. Vel har jeg fremdeles et vondt kne. Nakken verker og jeg har noen sår og blåmerker, men det går bort, nå skal jeg bare få hjelp til at de sårene på innsiden forsvinner og det gjør de helt sikkert med tiden…

Tv 2 nyhetene mandag 13.03.17 http://www.tv2.no/v/1175508/

Kvelds versjonen: https://www.youtube.com/watch?v=u2JZhky5Tiw

 

Hvordan alt gikk: https://sigurdstorm.blogg.no/slik-pavirket-det-meg-it-affected-me-like-this.html

 

 

 

 

English version:

Share the post. I still want it to spread – “Åsted Norge” did not find enough tracks …

I could never believe anyone would be able to cope and destroy so much inside me in a short time. “At the same time, I have built up even more understanding, gratitude and humility for parts of life.

 Here is the post and the story of what was one of the worst planned assaults in Norway at this time. It’s 2 years ago today!   Later today I explain how it has gone with me 🙂

 

Tv 2 News 13.03.17 https://www.youtube.com/watch?v=u2JZhky5Tiw

 

“The doorbell rang, they said they were from the fire department”

They wanted the picture… – Ironically the original picture hung on the wall just a few weeks before the robbery. The reason I removed the original and replaced it with a copy, was because the fire department had installed joint fire alarms in all the apartments in the building. I remember thinking that a fire just as easily happen to me as any one else, so I removed various items including the picture of the famous artist.

The robbers got did not get what they were looking for!

For several weeks before the robbery someone had been ringing the doorbell in the middle of the night. I began to get annoyed when it came to this. I therefore had on a few occasions written on the Facebook page of my neighbors and asked if there were still craftsmen working in the building. I asked them please to inform the craftsmen’s to stop ringing my doorbell.

10 days before the robbery, I had an overnight visit. While we sat and talked around 05 in the morning the bell rang. I did not answer. But the third time I was irritated and answered! They said it was the fire department. And that there was something wrong with the fire alarms in the building. I asked if there were something wrong with mine, and the said no. Ok, the ring their doorbell instead I answered.

It had been like this for several weeks.

My mother had asked me to remove my name on the doorbell on the street.

The night of the robbery

The bell rang at 03:00, I woke up. I ran out into the hall, grabbed a remote control to turn on the lights. A sensor on the alarm was triggered, when I moved into the living room. I turned off the alarm system. The alarm company called up to receive the code word. While I spoke with alarm company my doorbell rang again. I grabbed the port telephone one and asked the alarm company to wait a moment. The people at the door said they were from the fire department and babbled something about the fire alarm .. I was so tired that I just pressed the button. Then I let them into the backyard, I thought … I took my cell phone again and gave the code word to my alarm company. The alarm company asked if everything as ok with me, I said yes … thanks and said goodbye.

Suddenly I heard someone in the stairwell … They had come into the hall. I looked trough the peep hole. I glimpsed a person standing right outside. I knew that there were cables to the new joint fire alarms there and that the box has flashed and that there may have been something wrong with the unit. I was annoyed. I was not aware that it was 05:00, but I thought it was 8:00, so I opened the door to find out what was wrong ..

I was pushed back with a palm to the face. I lost my phone and fell over. Things around me shattered, while I fell to the floor. It was so chaotic that it gave me an opportunity to run a few steps, into the toilet that was 3 meters away. I locked the door from inside. The whole door is covered with mirrors and he began to tear at the door. I thought he would get it up anyway and that he would brake everything. There is no keyhole from the outside of this door, so he seemed a bit rabid. I’ll kill you if you do not come outside. I thought something that, if they are going to shoot me, they should see me in my face when do it.

There were blood all over the place. I opened the door, I thought I had to surrender. When I came out I was pushed into the next room which is part of a walk in closet. It was pitch dark. I saw an outline of his profile. I was very calm as he held my wrists. Suddenly another guy showed, they were two !. He had a roll of tape, I think it was mine. They taped up badly. I think the gloves they wore gave them problems. They tore off several rounds of tape but was unable to use it. Finally they put it around my wrists. I slumped down and while I was there they put it around my ankles as well. They tried to put tape on my face, but I said please. “Shut up” they said. They let me lie, they took the key that was inside and locked the door from the outside.

Suddenly I opened my eyes I had probably fainted. I bit the tape and got it off. I tore off the tape around my legs. I remembered that I had a phone there! I got up found the phone and turned it on. Meanwhile I heard them looking for my safe.

It was completely dark around me except for the light from the outside so I could see my cabinet. I opened the doors and tore out some watches. They landed on some clothes on the floor and I threw some other clothes over them. The phone was on! I called the police, I do not remember what I said, but I gave my address and said something about two men who were in my apartment. Then I heard steps coming closer, I was terrified and hung up with the police.

The damn “Hollywood Gay” I heard one of them say.

I called back to the police and I do not remember this conversation, but I think I gave the code to the lock on the door to my apartment in case that happened again. Shortly after, I heard the guys outside looking for my watches and that they would kill me if they found them … I had pulled out some of the watched from the closet and tossed them under some clothes on the floor. When I heard what they said I was panicking. I began putting the watches back, but I did not see very well. Suddenly I heard quick steps toward the room I was in. Now I’m finished I thought, but suddenly an alarm went off. I heard that they ran … Was I saved now …? The alarm was on the picture they took from the wall. This alarm saved me!

At some point I took a couple of pictures out of the window. In one of them you can glimpse a person with one of my bags.

After a few moments, I grabbed a pair of sunglasses and began to poke through the keyhole, the key was moving but I jumped back when suddenly I again heard footsteps outside the door. I approached the window. I looked out and outside stood a policewoman. I became very relieved. I shouted something at them. I heard a man say it’s the police. Suddenly the door to the room I sat in opened up.

There were several policemen and paramedics. I think it was too much for me, so I ran into the toilet. I did not even close the door behind, before one policeman pulled the door back open. I threw up so everyone saw it. There was blood all over the place from several wounds. I think I burst into tears, but I’m not sure.

They took me on a little tour of the apartment. The perpetrators had broken several glasses in my front cabinet in the dining room. My safe was pushed into the wall, most likely in an attempt to take it with them. It weighs too much and is bolted down, so there is no way that anyone can get it with them…. One needs a code and key to get into the safe, yet they had broken the key in the hole. Stupid me had left the key there. They had taken a Munch picture from the wall, but this was a copy. The watches and jewelery in the room I was bound in they did not get.  They took other things, but I have actually in retrospect a little smile on my face when I think of them. They planned perhaps for several weeks that I would open and when they finally got me to do it, they failed to take what of what they were looking for! )

I have received all possible help and people really care!

“Things” does not mean anything when these things happen and I’m so happy I have survived. I still have sore neck and a hurting knee. And I have some cuts and bruises, but it will go away, now I only need help so that the wounds on the inside will disappears as well…

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg