Nå er det 11 år siden den vondeste dagen i mitt liv. I den anledning legger jeg ut en film full av minner fra Tjøme.

Vi satt rundt Fars seng 7.10.10 og holdt ham i hånden og bare ventet på at han skulle slippe tak, tidlig denne morgenen dro han sitt siste åndedrag. Mor åpnet vinduet, jeg så på henne og sa. “Hvorfor åpnet du vinduet?” Ingen av oss var særlige snakkesalige nå, men hun svarte lavt: “Så sjelen skal få fly opp til himmelen”. Jeg gråter fremdeles når jeg tenker på hvor vakker tanke det var.

Far fikk tarmkreft og hadde det i 3 år. Efter hans død endret mye seg. En av tingene jeg ikke har orket er å dra til Tjøme, hvor vi har vært fra vi ble født.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I filmen jeg har lavet har jeg dratt tilbake og kjenner på de gode og vonde minner…

Filmen er egentlig veldig privat, men jeg foreviger ting fra livet mitt på youTube

Now it’s been 11 years since the worst day of my life. On that occasion, I release a film full of memories from Tjøme. We sat around Dad’s bed 7.10.10 and held his hand and just waited for him to let go. He got colon cancer and had it for 3 years. After his death, several things have changed, including I can not bear to go to Tjøme anymore. We have had a cabin there since we were little. Here I have returned and have fond memories.