For og oppnå kontakt med menneske, trenger man ingen hund, det er mye bedre og ta med en en egen stol på bussen, som bokstavlig talt “stoler på deg” hehe

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå man kler seg i mørk hettegenser og caps, er det ingen som gidder og se på deg, men der tok jeg feil, da jeg kom hjem fra turen jeg hadde til Stabekk forleden hadde jeg flere nye følgere både her og der. Jeg skulle bl.a. spise lunch med en tidligere kunde på Stabekk da jeg oppdaget denne vakre stolen uten for møbeltapetserer Inger Eides lokaler.

Stolen var ikke til salgs, men Inger Eide skjønte jeg måtte ha det. Jeg hadde forelsket meg helt, da jeg passerte den inngangen. “Alt er til salgs”, sa jeg til Inger, det kommer bare an på pris. Hun lo og etter en kort diskusjon ang. salget,  endte det med at jeg fikk slenge stolen på skulderen og ta den med meg hjem.

Slik stod stolen da jeg kom gående.

Etterpå endte det med at jeg like gjerne satt på min egen stol. Jeg kan love at jeg fikk oppmerksomhet, samtidig som en og annen kjente meg igjen, fikk jeg nye bekjentskaper som åpenbart synes det var interessant at jeg hadde egen stol på bussen. Jeg fortalte den faktiske historien og at  det egentlig ikke var så interessant 🙂 Nå er i hvert fall stolen min og jeg er nødt til å sette frem noe flere turkise gjenstander, slik at stolen passer inn!

Ellers vil jeg anbefale Inger Eide som møbeltapetserer. Hun har flotte eksklusive tekstiler i alle arver og vakre mønster

To achieve contact with humans, you do not need a dog, it is much better to bring a separate seat on the bus.

Now you dress in a dark hoodie and caps, no one bothers to look at you, but there I was wrong, when I came home from the trip I had to Stabekk the other day I had several new followers 🙂 I was having lunch with customer at Stabekk when I discovered this beautiful chair outside the upholsterer Inger Eide’s premises. The chair was not for sale, but Inger Eide realized I had to have it. I had completely fallen in love with it when I passed the entrance. Everything is for sale, I told Inger, it just depends on the price. She laughed and after a few lines of discussion regarding the sale, I ended up throwing the chair on my shoulder and brought it home with me.

I was sitting om my own chair on the bus. That gave me a lott of attention, at the same time as someone recognized me, I made new acquaintances who obviously thought it was interesting that I had my own seat on the bus. I told the story and it was not really that interesting 🙂 Now at least my chair and I have to present something more with turquoise colors, so it fits in! 🙂