Jeg er redd noen skal kaste en bombe i Pride-toget på lørdag, lød det fra meg, til venner bare timer før skudd-drama ble utløst. Jeg hadde forsikret alle om at jeg ikke ville se Pride-toget som skulle gå i dag! Nå er alt er avlyst!
Dette var grusomt! Jeg har ikke deltatt så mye i dette Pride-arangentet. Noe fordi jeg er redd for å være der det skjer…
Bildet over ble er tatt inne på dansegulvet på London 2-3 minutter før skuddene ble avfyrt.
For fem år siden ble jeg sperret inne på et rom i leiligheten min at tre gjerningsmenn, som plyndret hjemmet mitt og sa de skulle drepe meg, Denne hendelsen har gjort meg veldig bekymret og derfor forventer jeg alltid det verste og i går skjedde det! https://sigurdstorm.blogg.no/den-mest-grusomme-dagen-i-mitt-liv-a-living-hell.html
I går kom jeg meg ikke ut før i 21 tiden. Jeg gikk ned til Bjørvika for å møte noen venner. Siden vi visste at vi ikke rakk Pride-park, så gikk vi en tur opp på London pub for å føle litt på Pridestemningen, Vi ankom London, kun 30 minutter før skuddene ble fyrt av.
Silje og jeg, min venninne var enige om at vi ville videre til Lorry bak slottet og gikk ut på gaten. Utenfor hørte jeg skudd og skrek til Silje at hun måtte løpe. Det er kinaputter ropte hun! Jeg var allerede på tlf, da jeg miste henne i sidesynet. Dette er ikke kinaputter, kom! – Skrek jeg i tlf til henne. Jeg nådde akkurat hotellet, og merket skuddene bak ryggen rett før jeg løp inn. Jeg ville snu og finne Silje, men en vakt tak i meg og sa: Du blir her! Alt skjedde så fort. Silje ringte meg tilbake og jeg skjønte at hun var i sikkerhet.Det hadde akkurat sprutet blod på meg fra en annen , men dette hadde jeg ikke skjønt enda…
Inne på hotellet:
Bildet over: Folk var livredde. Jeg filmet et par korte filmsnutter og på den måten har tatt skjermbildene fra hendelsen.
Inne på hotellet stolte jeg ikke på noen. Jeg tenkte at det kunne være flere der inne som var sprø, så jeg kom meg ned i kjelleren og inn i en korridor. Så ringte jeg Mor. Hun beroliget meg med å virke ganske kald. Og hun er ikke mye kald ellers! Nå er du i sikkerhet, ta det med ro lød det i andre enden. Jeg var nede i kjelleren i flere minutter. Etterhvert gikk jeg mot lobbyen og skjønte at det var politi på hele hotellet. Jeg tror vi var ca 40-60 personer som ble tatt med opp i 8 etg. Politiet var superraske med alt og det ble satt frem vann og noe spise på noen sekunder. Jeg satt helt rolig i et hjørne, mens mange gråt og var ganske hysteriske rundt meg. Jeg ble helt kald i blikket og prøvde og smile til de rundt.. det høres litt rart ut, men hva gjør man med så mange redde mennesker rundt seg.
Vi ble bedt om å stille oss i to køer. En for de som hadde noe å fortelle og den andre for de som etterhvert kunne gå, men først måtte politiet ha alle navn.
Uff jeg skulle ønske vi hadde sluppet dette. I flere dager har jeg fryktet at flyet jeg skal på til Frankrikes i morgen ska styrete. Jeg har det så tøft i flere dager før jeg skal fly, men nå er jeg ikke redd lenger, det kortet ble trukket i går og det skjer ikke noe med det flyet jeg skal på! tror jeg i hvert fall…
Mange gode tanker til de som har blitt rammet og til familiene som har mistet to sønner. Det kunne like gjerne vært meg. Tusen takk til alle som sender meldinger og ringer. Jeg har det fint. La oss ta vare på hverandre så lenge vi kan!…
Bildet over. Etter hendelsen.
Bildet nedenfor: Halvannen time etter skuddene. Jeg tror vi var i sjokk og at jeg fremdeles er det. Jeg knekker sammen veldig lett, men skjønner fremdeles ikke dette…
The shots went right behind my back as I ran!
Five years ago I was locked in a room in my apartment that three perpetrators, who looted my home and said they were going to kill me, This incident has made me very worried and therefore I always expect the worst and yesterday it happened!:https://sigurdstorm.blogg.no/den-mest-grusomme-dagen-i-mitt-liv-a-living-hell.html
Yesterday I went out 21 o’clock. I went down to Bjørvika to meet some friends. Since we knew we could not reach Pride Park, we went for a walk up to the London pub to feel a little of the Pride atmosphere, We arrived in London, just 30 minutes before the shots were fired. Silje and I, my friend, agreed that we would move on to Lorry behind the castle and went out on the street.
Outside I heard shots and shouted at Silje that she had to run. It’s china putter she shouted! I was already on the phone when I lost her in the side view. These are not china putters, come on! – I shouted to her on the phone. I just reached the hotel and noticed the shots behind my back just before I ran in. I wanted to turn around and find Silje, but a guard grabbed me and said: You will stay here! Everything happened so fast. Silje called me back and I realized that she was safe. Inside the hotel:
Inside the hotel, I did not trust anyone. I thought there might be more people in there who were crazy, so I went down to the basement and into a corridor. Then I called Mom. She reassured me that she seemed pretty cold. And she’s not very cold otherwise! Now you are safe, take it easy it sounded at the other end. I was down in the basement for several minutes. Eventually I walked towards the lobby and realized that there were police in the whole hotel. I think we were about 40-60 people who were taken up to the 8th floor. The police were super fast with everything and water was put out and something to eat in a few seconds. I sat quietly in a corner, while many cried and were quite hysterical around me. I got completely cold in the eyes and tried and smiled at those around .. it sounds a little strange, but what do you do with so many scared people around you. We were asked to line up in two queues. One for those who had something to say and the other for those who could eventually go, but first the police had to have all the names. I wish we had let this go. For several days I have feared that the plane I am going on to France tomorrow will be steered. I’m having such a hard time for several days before I’ll fly, but now I’m not scared anymore, that card was drawn yesterday and nothing happens to the plane I’m going on! I think at least … Many good thoughts to those who have been affected and to the families who have lost two sons. It could just as easily have been me. Thank you to everyone who sends messages and calls. I’m fine. Let’s take care of each other for as long as we can! …
Det er så ufattelig at slikt kan skje i lille trygge Norge. Ta vare på hverandre nå ❤️ Og så må du ha riktig så god tur når du reiser, det kommer til å gå bra 🤩
Tusen takk 🙂
Kjære deg, Sigurd, det må ha vært helt skrekkelig å være midt oppe i den livsfarlige hendelsen der mennesker ble drept og alvorlig såret. Traume setter seg, og jeg forstår veldig godt at det å stole på andre ukjente mennesker i en slik setting blir utfordrende. Bare tilfeldigheter skiller liv og død, liksom, og selvsagt begynner tankene å kverne – jeg forstår deg, og det at du trekker deg tilbake. Det å vite hvem man kan tro på, og stole på.
Du er en fin person, en jeg legger merke til når du innimellom poster litt om din lidenskap i det å style og gjøre leiligheten din helt vanvittig flott. Jeg ser hvordan din kreative personlighet kommer til uttrykk i en estetisk utfoldelse som inspirerer meg. Jeg husker juletreet ditt, og hvordan jeg i ren glede sendte deg et bilde av mitt eget, du svarte meg, og du inviterte meg til venn på Facebook. Dessverre hadde jeg ikke Facebook, og connectionen ble borte. Det er jo tross alt bare lille meg, men du skal vite at det gledet. Jeg er også tilbakeholden, og selektiv.
Jeg håper at du har det bedre nå, og at flyturen til Frankrike gikk godt. Nyt ferien, og kos deg med ekte venner.
Sommerlig hilsen fra et helt alminnelig lite menneske.
1000 takk for veldig hyggelige ord 🙂